I inneværende komitéuke kan man gjennom media lese at Oppvekst- og utdanningskomitéen brukte 5. minutter på å sluttbehandle komitéens eneste sak. Dette får meg til å tenke tilbake på visepresident Marianne Baltos mediautspill i sommer hvor hun karakteriserte NSR som styringsudyktig og uten en selvstendig politikk. I den sammeheng påpekte jeg i et blogginnlegg at de sakene AP har flytt på hittil, er saker som NSR initierte før regjeringsskiftet i 2007. Nå kan det tyde på at disse er i ferd med å ta slutt siden saksmengden til komitémøtene blir stadig tynnere. Det faktum at komitéer sitter arbeidsledig, slår dermed sterkt tilbake på visepresidentens karakteristikker av NSR som styringsudyktig og uselvstendig. Dette viser klart at AP ikke makter å produsere samepolitiske saker på et selvstendig grunnlag. Det viser også at AP-rådet ikke har god nok kjennskap til hva som rører seg i det samiske samfunn. Hvis så hadde vært tilfelle, ville komiteene vært fullbooket for hele møteuka.
APs rådsmedlem Jørn-Are Gaski forsøker å forsvare den tynne saksmengden med å tildele møtelederen en del av ansvaret. Dette blir en håpløs ansvarsfraskrivelse, da det faktisk er sametingsrådets oppgave å fremme saker til møteleder som han igjen videreformidler til komitéene.
tirsdag 23. september 2008
Ta institusjonene på alvor!
Rådsmedlem Hilde Nyvoll har i en pressemelding på Sametingets nettsider (!) tatt til motmæle for den kritikk jeg reiste til håndteringen av institusjonsmeldingen. For det første er det meget underlig at rådsmedlemmet bruker sametingets nettsider til å bedrive politisk polemikk i forhold til opposisjonen. Sametingets nettsider skal ha en informativ funksjon i forhold til omverden om hva sametinget fremmer av forslag og vedtar. Jeg håper derfor at dette var en glipp fra Nyvolls side (noe dette kan tyde på da hun nå har fjernet innlegget fra Sametingsts nettsider).
Så til saken.
Det er helt uinteressant hva Hilde Nyvoll (eller jeg for den del) måtte mene om institusjonesmeldingen så lenge de som blir berørt av saken ikke er enig i innhold og/eller prosess. Å presse gjennom denne meldingen vil for mange oppfattes som et uttrykk for maktarroganse fra sametingets side, noe vi ikke kan være bekjent av. Vi er valgt inn på Sametinget for å gjøre en jobb i forhold til det samiske samfunn, noe som forplikter oss til å ta denne jobben på alvor.
Jeg håper derfor saken blir sendt på høring til institusjonene før den fremmes som sak for plenum. På denne måten får Sametinget et solid og godt grunnlag å behandle saken på.
Så til saken.
Det er helt uinteressant hva Hilde Nyvoll (eller jeg for den del) måtte mene om institusjonesmeldingen så lenge de som blir berørt av saken ikke er enig i innhold og/eller prosess. Å presse gjennom denne meldingen vil for mange oppfattes som et uttrykk for maktarroganse fra sametingets side, noe vi ikke kan være bekjent av. Vi er valgt inn på Sametinget for å gjøre en jobb i forhold til det samiske samfunn, noe som forplikter oss til å ta denne jobben på alvor.
Jeg håper derfor saken blir sendt på høring til institusjonene før den fremmes som sak for plenum. På denne måten får Sametinget et solid og godt grunnlag å behandle saken på.
lørdag 13. september 2008
Om samiske institusjoner
I sametingsrådets melding om «Samiske institusjoner og det sivile samiske samfunn» heter det under punkt 5.1 at «Samenes rett til selvbestemmelse legger viktige premisser for utformingen av samiske institusjoner». Dette bør være et selvsagt utgangspunkt for institusjononsmeldingen, da så godt som alle samiske institusjoner har vokst fram på grunnlag av dugnad og lokalt engasjement rundt om i bygd og by. Det blir derfor paradoksalt når det videre i meldingens punkt 5.2 heter at «De samiske institusjonene er i hovedsak forsørget av fellesskapet. Dermed må også Sametinget, som det samiske fellesskapets forvalter, ha rimelig rett til å utøve et styringsansvar ovenfor institusjonene».
Etter min forståelse skal altså det samiske folks selvbestemmelse og underlegges Sametingets styringsansvar. Med et slikt utganspunkt vil folks initiativ og engasjement bli kneblet i fødselsøyeblikket. Dette vil kunne bidra til senkomplikasjoner i form av at utviklingen av etablerte samiske institusjoner stagnerer, og hvor tilkomsten av nye institusjoner blir fraværende. Dette vil ikke det samiske samfunnet være tjent med.
Nå har jeg forståelse for at det skal være en viss kontroll med hvordan fellesskapets midler brukes, og at det skal kunne stilles krav til hvordan institusjonen drives. Men dette løses ikke ved at Sametinget overtar styringsansvaret for institusjonene. I stedet for å påtvinge et styringsansvar tillagt Sametinget, ville det eksempelvis være bedre å få på plass gode rapporteringsrutiner for bruken av midlene. På denne måte kan det utøves kontroll, samtidig som institusjonene i langt større grad beholder sin autonimi og dermed også det lokale engasjementet.
Etter min forståelse skal altså det samiske folks selvbestemmelse og underlegges Sametingets styringsansvar. Med et slikt utganspunkt vil folks initiativ og engasjement bli kneblet i fødselsøyeblikket. Dette vil kunne bidra til senkomplikasjoner i form av at utviklingen av etablerte samiske institusjoner stagnerer, og hvor tilkomsten av nye institusjoner blir fraværende. Dette vil ikke det samiske samfunnet være tjent med.
Nå har jeg forståelse for at det skal være en viss kontroll med hvordan fellesskapets midler brukes, og at det skal kunne stilles krav til hvordan institusjonen drives. Men dette løses ikke ved at Sametinget overtar styringsansvaret for institusjonene. I stedet for å påtvinge et styringsansvar tillagt Sametinget, ville det eksempelvis være bedre å få på plass gode rapporteringsrutiner for bruken av midlene. På denne måte kan det utøves kontroll, samtidig som institusjonene i langt større grad beholder sin autonimi og dermed også det lokale engasjementet.
mandag 25. august 2008
Derfor er Aili Keskitalo den beste presidentkandidaten!
Landsstyret i NSR har enstemmig fremmet Aili som NSR presidentkandidat til kommende sametingsvalg i 2009. Etter min vurdering er Aili en selvskreven kandidat for det tunge og viktige vervet for det samiske folk. Ailis absolutte styrke er handlekraft og politisk kløkt i vanskelige politiske saker. Hun er dessuten meget dyktig samepolitisk arkitekt på den måten at hun makter å produsere saker som er viktig for utviklingen av det samiske samfunn.
Ved forrige valg ble det karakterisert som en svakhet at hun var en presidentkandidat uten parlamentarisk erfaring. Etter mitt skjønn ble dette hennes styrke, da hun kom inn i etablert sametingssystem som absolutt hadde godt av president som stilte med "rene ark" i form av nye tanker og idéer. Hennes mangfold av idéer er et klart uttrykk for god kjennskap til hvilke behov det samiske samfunnet har, noe som er avgjørende for å bli en god samtingspresident. Det samiske samfunn og det samiske enkeltmenneske er kort og godt Ailis hjertesak.
At Aili setter samepolitikken høyere enn personlig gevinst og makt for enhver pris, viste hun med all tydelighet da hun som president satte foten ned høsten 2007. I stedet for å skulle gå på akkord med NSRs politikk i forhold til de små-listene, valgte hun å tre av som president. Sånt krever mot og styrke. På denne måten markerte hun uttrykkelig hvor grensen går ved neste korsvei.
Ved å se på hva Arbeiderpartiet har produsert av samepolitikk den tiden de har sittet i posisjon i sametinget, er det ingen grunn til å frykte neste valg. Heller tvert i mot. Arbeiderpartiet har gjennom denne perioden bevist engang for alle at selv etter endelig å ha sluppet til makten etter 18 år i opposisjon, har de ingen samepolitiske visjoner. Derfor har sametinget aldri vært mer usynlig enn nå.
Vi trenger et sameting som makter å ta temperaturen på det samiske samfunn, og som tør å fremme saker som er viktig for det samiske folk. Derfor håper jeg av hele mitt hjerte at Aili sier ja til å bli vår nye presidentkandidat.
Ved forrige valg ble det karakterisert som en svakhet at hun var en presidentkandidat uten parlamentarisk erfaring. Etter mitt skjønn ble dette hennes styrke, da hun kom inn i etablert sametingssystem som absolutt hadde godt av president som stilte med "rene ark" i form av nye tanker og idéer. Hennes mangfold av idéer er et klart uttrykk for god kjennskap til hvilke behov det samiske samfunnet har, noe som er avgjørende for å bli en god samtingspresident. Det samiske samfunn og det samiske enkeltmenneske er kort og godt Ailis hjertesak.
At Aili setter samepolitikken høyere enn personlig gevinst og makt for enhver pris, viste hun med all tydelighet da hun som president satte foten ned høsten 2007. I stedet for å skulle gå på akkord med NSRs politikk i forhold til de små-listene, valgte hun å tre av som president. Sånt krever mot og styrke. På denne måten markerte hun uttrykkelig hvor grensen går ved neste korsvei.
Ved å se på hva Arbeiderpartiet har produsert av samepolitikk den tiden de har sittet i posisjon i sametinget, er det ingen grunn til å frykte neste valg. Heller tvert i mot. Arbeiderpartiet har gjennom denne perioden bevist engang for alle at selv etter endelig å ha sluppet til makten etter 18 år i opposisjon, har de ingen samepolitiske visjoner. Derfor har sametinget aldri vært mer usynlig enn nå.
Vi trenger et sameting som makter å ta temperaturen på det samiske samfunn, og som tør å fremme saker som er viktig for det samiske folk. Derfor håper jeg av hele mitt hjerte at Aili sier ja til å bli vår nye presidentkandidat.
mandag 21. juli 2008
søndag 13. juli 2008
Om NSRs manglende styring...
Visepresident Marianne Balto uttalte den 10. juli d.å. at NSR manglet styring i den perioden de satt i posisjon i sametinget, underforstått at idét AP overtok makten i samenes parlament ble orden i sakene. Retorikken er i kjent AP-stil, der de i mangel av egen ideologi hamrer løs på sin politiske motstander i håp om å lede oppmerksomheten bort fra det som utgjør kjernen for Baltos uttalelser. Kjernen er kort sagt at AP ikke har produsert noen samepolitiske saker den tiden de har sittet i posisjon. I stedet har de holdt hodet over vannet med å fremme saker som nærmest var ferdigprodusert av NSR før regjeringsskiftet høsten 2007.
Baltos uttalelser om NSRs udugelighet kommer beleilig i forhold til at AP to dager senere fremmer en skryteliste gjennom media over hva de har fått gjennomført de 10 månedene de har regjert. Komisk er det når så og si samtlige av disse sakene er – NSR-saker. Enda mer komisk blir det når AP i tillegg fremhever seg selv som styringsdyktig og produsenter av en selvstendig samepolitikk.
Det nærmer seg valg med raske skritt, hvor det selvfølgelig er viktig for AP å vise til resultater av sin politikk. Men det blir både desperat og direkte uredelig når AP fremmer NSRs saker som sine egne, noe som kun er egnet til å føre potensielle velgere bak lyset. Sannheten er at Aps rolle hittil har vært å sette sitt stempel på ferdigproduserte NSR-dokumenter. Dette kan verken sies å være styringsdyktig eller selvstendig, og viser med all tydelighet manglende politisk ryggrad. Dette poengterte jeg allerede like etter at sametingspresident Egil Olli hadde holdt sin første nyttårstale, en tale som var totalt ribbet for visjoner. Noen mente at AP ikke hadde blitt ordentlig «varm» i rådstrøya, og at de trengte mer tid. Nå er det snart gått et år siden AP overtok makten i sametinget, og de har fortsatt ikke produsert en eneste selvstendig sak.
Når AP ikke tør å utfordre NSR i viktige samepolitiske saker eller fremme egne saker, viser dette ikke bare manglende styring og selvstendighet, men synliggjør også at makten og egne posisjoner går foran utviklingen av en egen samepolitisk plattform. Dette bør alle merke seg som har tenkt å stemme til sametingsvalget. Ap har tidligere karakterisert NSR som maktkåte, men jeg antar det vil gå en god stund før de tør uttale seg tilvarende da AP med all tydelighet gjort det klart at de heller vil være marionetter for NSRs politikk enn å gi fra seg makten. Sånt blir lagt merke til!
Baltos uttalelser om NSRs udugelighet kommer beleilig i forhold til at AP to dager senere fremmer en skryteliste gjennom media over hva de har fått gjennomført de 10 månedene de har regjert. Komisk er det når så og si samtlige av disse sakene er – NSR-saker. Enda mer komisk blir det når AP i tillegg fremhever seg selv som styringsdyktig og produsenter av en selvstendig samepolitikk.
Det nærmer seg valg med raske skritt, hvor det selvfølgelig er viktig for AP å vise til resultater av sin politikk. Men det blir både desperat og direkte uredelig når AP fremmer NSRs saker som sine egne, noe som kun er egnet til å føre potensielle velgere bak lyset. Sannheten er at Aps rolle hittil har vært å sette sitt stempel på ferdigproduserte NSR-dokumenter. Dette kan verken sies å være styringsdyktig eller selvstendig, og viser med all tydelighet manglende politisk ryggrad. Dette poengterte jeg allerede like etter at sametingspresident Egil Olli hadde holdt sin første nyttårstale, en tale som var totalt ribbet for visjoner. Noen mente at AP ikke hadde blitt ordentlig «varm» i rådstrøya, og at de trengte mer tid. Nå er det snart gått et år siden AP overtok makten i sametinget, og de har fortsatt ikke produsert en eneste selvstendig sak.
Når AP ikke tør å utfordre NSR i viktige samepolitiske saker eller fremme egne saker, viser dette ikke bare manglende styring og selvstendighet, men synliggjør også at makten og egne posisjoner går foran utviklingen av en egen samepolitisk plattform. Dette bør alle merke seg som har tenkt å stemme til sametingsvalget. Ap har tidligere karakterisert NSR som maktkåte, men jeg antar det vil gå en god stund før de tør uttale seg tilvarende da AP med all tydelighet gjort det klart at de heller vil være marionetter for NSRs politikk enn å gi fra seg makten. Sånt blir lagt merke til!
Abonner på:
Innlegg (Atom)