fredag 27. juni 2008

Om etnisk og demokratisk likeverd (EDL)

I april 2007 kunne man lese i media at en ny organisasjon med navnet Etnisk og demokratisk likeverd (EDL) var blitt stiftet i Alta. Formålet med organisajonen er i følge organisasjonens leder, Hapalahti, å synliggjøre en motstand mot at politisk makt og særrettigheter blir gitt på selvdefinert etnisk grunnlag og bygger på en demokratisk idé om at alle mennesker er politisk likeverdige. Til tross for dette betrakter EDL Sametinget som sin hovedmotstander fordi samene har fått for mye makt gjennom Sametinget og viser spesielt til Finnmarksloven. EDL mener Finnmarksloven er i strid med FNs rasediskrimineringskonvensjon fordi loven er tuftet på etnisk grunnlag og arbeider derfor med å fremme en klage ovenfor FN om loven.

Nå er det ikke selve organisasjonen og dens gjøren og laden jeg er opptatt av, men heller de mange som har uttrykt forundring over at EDL har sitt utspring fra AP og ikke FRP. Jeg er er overhodet ikke forundret. Hvorfor skulle jeg det, når EDL og det de står for i bunn grunn er et ekstremt utslag av sosialisme (eller bare enkelt og greit et utslag av sosialisme)!?. Grunntanken i sosialismen er nettopp likhet for alle, noe som fungerer vel og bra i et samfunn hvor alle er lik og tenker likt. Men slik fungerer ikke verden. Tanken om likhet gir grobunn for undertrykking, og fornorskningen av samene er således et godt eksempel på konsekvensene av en slik ideologi. Den gikk som kjent ut på å gjøre samer til "gode nordmenn". Likhetstanken tar ikke utgangspunkt i minoritetsfolket og deres tankesett, men i majoritetstenkningen.

Jeg har både i samepolitisk sammenheng og ellers hørt snakk om at likhet skaper likeverd eller at begrepene brukes om hverandre som om det var en og samme ting. Dette er etter mitt syn en misforstått oppfatning. Likeverd er ikke det samme som å være jevnbyrdig, men å ha samme verdi som menneske. For å oppnå likeverdighet må det nødvendigvis skje en positiv diskriminering (eks. i form at at det gis særrettigheter) som gjør at man faktisk har mulighet til å stille likt. Det er derfor ikke noe å undre seg over at meningsfeller med EDL hevder at det var så mye fredeligere i Finnmark før Sametinget og ikke minst Finnmarksloven ble etablert. For majoritetsfolket var det selvfølgelig mer fredelig fordi den samiske stemme ikke ble hørt. Den hadde heller ingen talerør å fremme sitt syn gjennom. På denne måten kan mange si at at det rådet fred og fordragelighet, men det var en undertrykt fred og fordragelighet som aldri har handlet om likeverd.