onsdag 29. september 2010

Sakstørke i Sametingsrådet??

Det samiske samfunnet er i stadig endring – og vi er i en fase hvor det skjer veldig mye, blant annet i forhold til kraftutbygginger og gruvedrift. Ettersom disse utbyggingene i stor grad berører samiske interesser, er det viktig at Sametinget er synlig, at de holder seg oppdatert og følger opp de prosessene som skjer i kjølvannet av de store utbyggingsprosjektene.

Det er stadig fokus på viktige samepolitiske saker i media – og disse debattene skjer som oftest UTEN engasjement fra sametingsrådet. Det er derfor grunn til å spørre: Hvor er Sametingsrådet i samfunnsdebatten?

I tillegg til at sametingsrådet er mer eller mindre fraværende i debattene, blir det heller ikke tatt initiativ til nye saker som Sametinget kan jobbe videre med. Rådet har både tidligere og på dette plenumet fått rekke nye saker på bordet, men rådet makter ikke å omsette dette til politikk. Det viser blant annet den tynne saksmengden som tilflyter komiteene.

Sakstørken hos rådet kan i allefall ikkje være begrunna ut fra at det samiske samfunnet er gått tom for nye saker – for utfordringene står i kø.

Når rådet bedriver politikk bak lukkende dører og er mer eller mindre usynlig i samfunnsdebatten, bidrar dette til at Sametinget gradvis fjerner seg fra det folk vi skal betjene. Det bidrar også til at interessen for sametinget blir stadig synkende. Dette bør være et varsku til de som sitter med det daglige politiske ansvaret.

Tidligere sametingspresident Sven – Roald Nystø uttalte i forbindelse med inngåelsen av konsultasjonsavtalen i 2005 at «Sametinget har med denne avtalen befestet sin konstitusjonelle stilling i Norge». Er vi i ferd med å miste dette fotfestet???

Tør, tør ikke???

Sametinget har nylig behandlet Innspill til reindriftsavtalen, hvor det ble rettet et spesielt fokus på arealproblematikken i reindriften. Dette er med rette en stor og viktig sak som fortjener en grundig og skikkelig behandling.

En bærekraftig reindrift forutsetter et stabilt ressursgrunnlag. I dag utgjør omfanget av gjennomførte og planlagte inngrep i beiteland en så stor trussel mot reindriften at det er i ferd med å slå beina under næringen. Dette er svært bekymringsfullt. Inngrep i beitearealer representerer ikke bare tap av beiteland, men også inngrep i reindriftens rettigheter.

I første halvdel av 2010 var det i forhold til kraftutbygginger alene - over 260 planlagte prosjekter med lokalisering innenfor reinbeiteområder. Fra NVEs side er det signalisert at dersom kraftlinjen kV 420 blir bygget, vil dette legge til rette for flere kraftanlegg som kan tilknyttes linja. Her snakker vi både om nye vindmølleparker og småkraftanlegg. Dersom kV 420 blir bygd, er det derfor grunn til å tro at antallet på framtidige kraftutbygginger blir mangedoblet. Disse inngrepene kommer i tillegg til gruvedrift, utbygging av store hyttefelter med mere.

Under debatten om Sametingsrådets beretning i går, ble det fra Aps side slått et poeng ut av at når reindriften trenger hjelp – ja, så kommer de løpende til Sametinget – men ellers er de ikke interessert i Sametinget. Arealproblematikken handler ikke bare om det faktiske inngrepet – det handler også om en urfolksnæring som er i ferd med å forsvinne som følge av et massivt ekstern press. Når dette i tillegg er ferd med å rokke ved selve eksistensgrunnlaget for næringen, da utgjør det også et folkerettslig problem – og det bør absolutt ligge innenfor Sametingets ansvarsområde.

Sametingspresident Egil Olli snakket under beretningsdebatten i går om at han var opptatt av skikkelige prosesser før rådet kunne bekjentgjøre sine holdninger i større politiske saker, blant annet i forhold til kV 420. Grundige prosesser synes ikke å gjelde i forhold til arealproblematikken, all den tid AP og flertallet stemte i mot å fremme arealsituasjonen i reindriften som en ny sak for plenum.

I henhold til Ollis presisering om at rådet daglig jobber med arealsaker, skulle de ha et godt grunnlag for å fremme en slik sak for plenum. Kanskje er arealsaken et så kontroversielt tema i flertallet at de rett og slett ikke tør å fremme dette som en egen sak?

Høytflyvning og dotter i ørene..

I går kunne vi høre fra sametingets talestol at Aps sametingsrepresentant Skjalg Jensen fikk ”dotter i ørene av å høre NSR snakke”. Dette henger kanskje sammen med hans uttalelser på et plenum tidligere i år, hvor han med en harmdirrenede pekefiner uttalte fra samme talestol at ”Én ting må dere (dvs. NSR) bare ha klart for dere…Det er VI som er i FLERTALL og det er VI som bestemmer…” .

Etter at AP, innenfor Jensens valgkrets, fikk nok stemmer til at han kom inn på Sametinget - i tillegg til at AP-gruppa ble sittende i posisjon, ble dette kanskje en noe bratt kurve opp i skyene for Jensen?

I allefall kan det tyde på at han nå er på tur inn for landing – og da vet man at problemet med ”dotter i ørene” fort kan melde seg. Jeg håper imidlertid at hørselen er på plass til neste plenum, og at han til da har bidratt til mange konstruktive og gode samepolitiske saker slik at vi får gjort det vi er kommet for – nemlig å utvikle en best mulig samepolitikk for det samiske samfunnet!