søndag 7. desember 2008

PUMAens grep om APen

I sist uke gikk sametingsrepresentant Johan Mikkel Sara ut å proklamerte at Ann-Mari Thomassen må sparkes som leder av sametingets tilskuddstyre. Utrolig nok med velsignelse fra AP! Selv om tilskuddstyret velges for en sametingsperiode i hht. sametingets forretningsorden, kan selvfølgelig et flertall fatte de beslutninger de vil. Dette er demokratiets spilleregeler. Det kan de gjøre selv om det skulle stride mot eget regelverk. Nå er det ikke demokratiets spilleregler som i første omgang er interessant i denne sammenheng, men heller hvordan AP velvillig har latt seg dandere av en enmannsliste som brøt samarbeidet med AP nettopp pga Aps håndtering av rettighetsspørsmålene. Johan Mikkel Sara sa den gang rett ut at Aps rettighetspolitikk stod sterkt i strid mot hans syn på samiske rettigheter og at AP ikke kunne rettigheter. Det ble et bittert brudd, som gjorde at han etterhvert søkte seg inn i varmen til NSR. Det ble et samarbeid som også etterhvert endte med et brudd. Nå er Johan Mikkel Sara atter på frierføtter til AP og han har fått napp så det holder. Da AP overtok makten i sametinget høsten 2007, valgte de å gå inn i et mindretallsråd fordi de ikke ønsket å la seg diktere av smågruppene. Etterhvert har vel AP innsett at det stemmer det NSR allerede sa ved maktskiftet i 2007 om at sametingssystemet ikke er bygd opp for et mindretallsstyre. Selv om AP gikk ut å flagget høyt at de ikke ville la seg diktere av noen, synes det som at listen Samer bosatt i Sør-Norge v/ Johan Mikkel Sara har klart å få selve sametingspresidenten med på å sparke Ann-Mari Thomassen fra lederplassen i tilskuddstyret. Dette til tross for at utspillet fra Johan Mikkel Sara åpenbart er hans personlige hevntokt mot Thomassen, og som føyer seg inn i rekken av andre utspill han har hatt mot henne opp gjennom tidene. Jeg kunne ha forstått det dersom AP ved å foreta ledskiftet ville sikre seg et flertall i tilskuddstyret, men det har de jo allerede i dag. Dermed vil ikke dette skiftet ha noen som helst praktisk betydning for flertallet i styret, noe som gjør saken desto underligere. Dermed står vi tilbake med et skittent politisk spill fra Saras side, som meget overraskende synes å være bifalt av sametingepresident Egil Olli. Det ligger ikke mye statmannstakter i dette, og jeg må bare si meg enig med Aili som uttrykte at hun har mistet respekten for Olli gjennom denne saken. Dette viser også at AP er villig til å gå over lik for å holde på makten, og ingen behøver å bli overrasket hvis Johan Mikkel Sara plutselig skulle seile opp som Aps visepresidentkandidat når den tid kommer. Såpass bør han få betalt for Aps støtte i denne viktige saken!

onsdag 3. desember 2008

Tenk...bare 100 kroner..

Jeg var en liten handelstur nede i byen idag, hvor jeg kom i skade for å overhøre en samtale mellom to unggutter i 10-12 års alderen. De stod og diskuterte penger. De ene hadde fått 100 kr. i gebursdagsgave her om dagen. "Tenk...bare 100 kroner - Ho kunne like gjerne ha latt være å gi nåkka". Den andre var hjertens enig. Hvilken gavesum som hadde vært passende, fikk jeg ikke klarhet i før jeg hastet videre. Likevel gjorde denne lille snutten av en samtale inntrykk, og jeg måtte tenke tilbake når jeg selv var barn. Jeg fikk ikke i pose og sekk, og lærte tidlig at man skal sette pris på det man får om det er stort eller lite. Mange av den oppvoksende generasjon vet ikke hva det vil si og mangle noe, tvert i mot har overfloden gjort oss selviske og kravstore. Som foreldre har vi et ansvar, og jeg må si den den lille samtalen ga meg selv en liten vekker da jeg bare må innrømme at vi ikke har spart på noe når det gjelder lillegutt. Trekker jeg det hele litt videre, til finanskrisen, tror jeg denne har lært noen og enhver av oss en lekse om at man skal ikke ta ting for gitt. Norske finansanalytikere har kommet med uttalelser som har skapt overskrifter i Dagens Næringsliv som eksempelvis "Ser ingen lyspunkter", "Et slag i trynet" og "Det blir litt jul i år, også...". Dette viser de alvorlige rystelser som finanskrisa har skapt i verdensøkonomiens grunnvoller, og som har ført til etterskjelv i mange norske pengebøker. Jeg tror faktisk at finanskrisa er det beste som kunne skje her i Norge, noe som nok gjorde at vi alle og enhver måtte stoppe opp og tenke på det forbruk man har og hvorvidt man trenger det man kjøper. Også den yngre generasjon trengte denne tankevekkeren. Nå gjelder det å ha dette i bakhodet når julens gavedryss planlegges i forhold til våre håpefulle..

tirsdag 2. desember 2008

Mannen med ATVn og kvinnen med sekken..

Sametingspresident Olli har nylig deltatt på et folkemøte i Tana hvor motorferdselsloven var tema. Her etterlyser Olli kvinnenes engasjement i saken. Nå kan det være mange grunner til at kvinner ikke lar seg hisse opp av lovforslaget i samme grad som menn. En grunn kan være at det er flest menn som bruker motoriserte kjøretøy, det være seg scooter eller firehjuling. For næringsutøvere er disse uunværlige hjelpemidler i den daglige drift, og har i ellers liten interesse i fritidsøyemed. Nå er det ikke næringsutøverne som har ropt høyest i denne sammenheng, men heller de som bruker disse kjøretøyene til forlystelse i skog og mark. Det er i allefall mitt inntrykk! Jeg kan ikke snakke for andre kvinner enn meg selv, men for meg blir det litt uforståelig at man må ha en ATV eller scooter mellom bena for å nyte gode naturopplevelser. De gode opplevelsene får man gjennom den stillhet som naturen selv gir, og jeg har dessuten båret mange kilo fisk og bær ned fra fjellet uten at jeg har fått varige mén av det. Jeg er opptatt av å ivareta naturen på slik måte at den kan overleveres til neste generasjon, og mener derfor det er riktig å ha en restriktiv holdning til motorisert ferdsel generelt og barmarkskjøring spesielt.