Under dagens debatt om sametingsrådets beretning var det rene Houdini-tilstander fra AP-rådets side i forhold til de spørsmål som ble stilt fra opposisjonens side. I stedet for å gi konkrete svar, buktet og vred rådet seg ut av spørsmålene ved å dreie fokuset over på et innhold som det ikke var blitt spurt om.
Jeg tolker rådets unnfallenhet dithen at de enten ikke har satt seg godt nok inn i sakene eller så foreligger det et bevisst valg om å ikke gi et svar. Det kan jo skyldes at rådet med dette søker å unngå en debatt som ville sette fokus på rådets virksomhet.
Som et eksempel kan jeg vise til mitt innlegg hvor jeg bl.a ba sametingsrådet om å gi en redegjørelse for de faglige vurderinger som er gjort i saken om bruken av samiske barns skjelettmateriale i forskningsøyemed samt få innsyn i bakgrunnsmaterialet. I stedet for å forholde seg til det jeg konkret ba om, vridde sametingspresidenten dette til å være en kritikk av at rådet hadde sagt nei i saken. En slik vinkling provoserer, spesielt da mange av oss har friskt i minne rådsmedlem Hilde Nyvolls uttalelser i media i 2007 hvor hun klart uttrykte at det samiske skjelettmaterialet bare kunne forbli på anatomisk institutt da man fra samiske side verken har plass til å oppbevare skjelettene eller kompetanse til å konservere disse. Spørsmålet om tilbakeføring og etiske spørsmål var tydeligvis ikke noe rådet var opptatt av på den tiden. Etter at jeg tok opp saken fra NSRs side, har tydeligvis også rådet sett problemstillingne knyttet til bruk og oppbevaring av det samiske skjelettmaterialet.
I forhold til dagens plenumsbehandling hører det med til historien at jeg etter å ha stilt spørsmålet 2 ganger fikk forelagt de dokumentene jeg ba om.
tirsdag 25. november 2008
mandag 10. november 2008
Fremskrittspartiets satsning til sametingsvalget.
Jeg leser i dagens Sagat at Frp satser sterkt til sametingsvalget, hvor de skal stille lister i 5 av nordligste valgkretsene. For å vinne mandater topper de listene med profilerte samer som har sagt seg villig til å drive samepolitisk valgkamp for partiet.
For meg blir det et paradoks at Frp i det hele tatt vurderer å stille lister til sametingsvalget, spesielt med tanke på det grunnsynet de har i forhold til det samiske. Eksemplene er mange. I deres partiprogram for 2005 – 2009 fremkommer det helt klart at ett av Frp`s prinsipper er å «Avvikle Sametinget». FrP mener videre at ILO-konvensjon nr. 169 er irrelevant som instrument for å regulere forholdet mellom samisk og norsk etnisitet i norge. Når det gjelder samisk språk mener FrP at det kun skal være ett hovedspråk i Norge, og det er norsk. Dette innebærer at samisk skal reduseres til et valgfritt sidemål. FrP har dessuten markert seg i stortingssammenheng ved at de jevnt over ikke har støttet en eneste samepolitisk sak, det være seg kultursatsning, rettigheter, språk eller annet. Disse eksemplene viser alene at FrP, med sin politikk, kun har til formål å rive ned det møysommelige arbeidet som det samepolitisk har vært kjempet for i flere titalls år.
Hvordan skal de samene som stiller på FrPs lister kunne forsvare dette i en valgkamp, og ikke minst i sametinget, dersom de skulle få inn mandater?
Vanligvis har jeg stor respekt for mine samepolitiske kollegaer, men jeg må innrømme at det blir vanskelig å ta FrP seriøst når man vet hvilket syn som ligger til grunn for deres «samepolitikk». Som same er jeg opptatt av å fortsatt bygge opp det samiske samfunnet. Derfor vil FrP i sametinget ikke bare utgjøre et paradoks, men vil også undergrave sametinget som det urfolkparlamentet det er ment å være.
For meg blir det et paradoks at Frp i det hele tatt vurderer å stille lister til sametingsvalget, spesielt med tanke på det grunnsynet de har i forhold til det samiske. Eksemplene er mange. I deres partiprogram for 2005 – 2009 fremkommer det helt klart at ett av Frp`s prinsipper er å «Avvikle Sametinget». FrP mener videre at ILO-konvensjon nr. 169 er irrelevant som instrument for å regulere forholdet mellom samisk og norsk etnisitet i norge. Når det gjelder samisk språk mener FrP at det kun skal være ett hovedspråk i Norge, og det er norsk. Dette innebærer at samisk skal reduseres til et valgfritt sidemål. FrP har dessuten markert seg i stortingssammenheng ved at de jevnt over ikke har støttet en eneste samepolitisk sak, det være seg kultursatsning, rettigheter, språk eller annet. Disse eksemplene viser alene at FrP, med sin politikk, kun har til formål å rive ned det møysommelige arbeidet som det samepolitisk har vært kjempet for i flere titalls år.
Hvordan skal de samene som stiller på FrPs lister kunne forsvare dette i en valgkamp, og ikke minst i sametinget, dersom de skulle få inn mandater?
Vanligvis har jeg stor respekt for mine samepolitiske kollegaer, men jeg må innrømme at det blir vanskelig å ta FrP seriøst når man vet hvilket syn som ligger til grunn for deres «samepolitikk». Som same er jeg opptatt av å fortsatt bygge opp det samiske samfunnet. Derfor vil FrP i sametinget ikke bare utgjøre et paradoks, men vil også undergrave sametinget som det urfolkparlamentet det er ment å være.
onsdag 1. oktober 2008
Institusjonsmeldinga og Samisk Hus på Senja.
Jeg har i mitt tidligere blogginnlegg kommentert at sametingspresident Egil Olli har forhåndsmeldt sin avgang som sametingspresident såfremt AP ikke får gjennomslag for institusjonsmeldingen. AP har dermed lagt all politisk prestisje i denne saken, selv om flere av de berørte institusjonene har anmodet om at saken sendes ut på høring før den vedtas i plenum.
Selv om Olli understreker at dette er rådets melding og dermed også rådets politikk som fremmes, skal det faktisk voteres over saken på kommende plenum. Opposisjonen kan fremme forslag og merknader til meldingen slik det gjøres i andre saker. Dersom det skulle bli et flertall for APs melding, har vi vedtatt sammenslåinger av institusjoner, endringer i organisasjonsform og endringer i den økonomiske situasjonen som vil få omfattende konsekvenser for institusjonene uten at de har fått saken på høring.
NSR anser det som helt uforsvarlig å votere over en sak hvor grunnlaget mangler, dvs institusjonenes egne innspill og meninger. Eksempelvis vil det for Samisk Hus på Senja, som fortsatt er i en oppbyggingsfase, være katastrofalt om dagens ordning med et fast tilskudd over sametingets budsjett blir søkerbasert. Dette vil føre til en uforutsigbar situasjon, der det ikke vil være mulig å planlegge institusjonens virksomhet fram i tid. En søkerbasert ordning vil innebære at man kan få alt fra omsøkte tilskudd til ingenting. Med et slikt utgangspunkt vil det kunne ta knekken på Samisk Hus på Senja og den motivasjon og engasjement som er i forhold til å holde hjulene i gang. Både Samisk Hus på Senja og alle andre institusjoner fortjener rammevilkår som er stabil og framtidsretta.
I et brev til Sametingets plan- og finanskomité fra styreleder i Samisk Hus på Senja heter det at ”Vi registrerer bl.a at det er foreslått endringer i tilskuddsordningen til institusjonene ved at eksisterende ordning med midler over det faste driftsbudsjett skal endres til å bli søkerbasert. I tillegg ser vi også at institusjoner skal sammenslås. Da vi ikke har noe grunnlag for å vurdere hvilke konsekvenser dette vil få for Samisk Hus AS, ber vi som berørt institusjon om at meldingen sendes ut på høring før den behandles i plenum”.
Styreleder viser i samme brev til prosessen, der Sametinget i forkant av saken skulle avlegge et besøk på Samisk Hus AS. Senere ble besøket avlyst fra Sametingets side, hvor det i stedet ble avholdt et telefonmøte med styreleder. Styreleder påpeker i sitt brev at "Under dette møtet ble det fra Sametingets side overhodet ikke fremmet noen signaler ovenfor oss om hvilke endringer vi kunne vente oss i forhold til meldingen. Når dette ikke ble gjort, fikk vi heller ingen mulighet til å respondere på eventuelle forslag".
Det er nettopp slike henvendelser som ligger til grunn for at NSR ikke vil behandle saken før den har vært ute på høring. Først da har vi fått et godt nok grunnlag for å fatte beslutning i saken.
Selv om Olli understreker at dette er rådets melding og dermed også rådets politikk som fremmes, skal det faktisk voteres over saken på kommende plenum. Opposisjonen kan fremme forslag og merknader til meldingen slik det gjøres i andre saker. Dersom det skulle bli et flertall for APs melding, har vi vedtatt sammenslåinger av institusjoner, endringer i organisasjonsform og endringer i den økonomiske situasjonen som vil få omfattende konsekvenser for institusjonene uten at de har fått saken på høring.
NSR anser det som helt uforsvarlig å votere over en sak hvor grunnlaget mangler, dvs institusjonenes egne innspill og meninger. Eksempelvis vil det for Samisk Hus på Senja, som fortsatt er i en oppbyggingsfase, være katastrofalt om dagens ordning med et fast tilskudd over sametingets budsjett blir søkerbasert. Dette vil føre til en uforutsigbar situasjon, der det ikke vil være mulig å planlegge institusjonens virksomhet fram i tid. En søkerbasert ordning vil innebære at man kan få alt fra omsøkte tilskudd til ingenting. Med et slikt utgangspunkt vil det kunne ta knekken på Samisk Hus på Senja og den motivasjon og engasjement som er i forhold til å holde hjulene i gang. Både Samisk Hus på Senja og alle andre institusjoner fortjener rammevilkår som er stabil og framtidsretta.
I et brev til Sametingets plan- og finanskomité fra styreleder i Samisk Hus på Senja heter det at ”Vi registrerer bl.a at det er foreslått endringer i tilskuddsordningen til institusjonene ved at eksisterende ordning med midler over det faste driftsbudsjett skal endres til å bli søkerbasert. I tillegg ser vi også at institusjoner skal sammenslås. Da vi ikke har noe grunnlag for å vurdere hvilke konsekvenser dette vil få for Samisk Hus AS, ber vi som berørt institusjon om at meldingen sendes ut på høring før den behandles i plenum”.
Styreleder viser i samme brev til prosessen, der Sametinget i forkant av saken skulle avlegge et besøk på Samisk Hus AS. Senere ble besøket avlyst fra Sametingets side, hvor det i stedet ble avholdt et telefonmøte med styreleder. Styreleder påpeker i sitt brev at "Under dette møtet ble det fra Sametingets side overhodet ikke fremmet noen signaler ovenfor oss om hvilke endringer vi kunne vente oss i forhold til meldingen. Når dette ikke ble gjort, fikk vi heller ingen mulighet til å respondere på eventuelle forslag".
Det er nettopp slike henvendelser som ligger til grunn for at NSR ikke vil behandle saken før den har vært ute på høring. Først da har vi fått et godt nok grunnlag for å fatte beslutning i saken.
Ollis kabinettspørsmål
Sametingspresident Egil Olli har lagt all politisk prestisje i saken om institusjonsmeldingen og har bebudet avgang såfremt AP ikke får gjennomslag for den i plenum. Dette til tross for at mange av institusjonene selv har gitt uttrykk for at meldingen må sendes ut på høring før den blir vedtatt, noe NSR har støttet fullt ut. Vi støtter denne anmodningen først og fremst fordi Sametinget skal være opptatt av å høre hvilket syn som råder ute blant de som blir berørt av de sakene vi behandler.
Da NSR jobbet med meldingen om kunst ble kunstnerne involvert i prosessen fra starten av. Dette ble gjort fordi vi ser viktigheten av at en sak har legitimitet ute blant de som berøres av den. Dette kan vi som politikere ikke lukke øyne og ører for. Det virker derfor noe underlig at sametingspresidenten legger all politisk prestisje i denne saken, når han har alt å vinne på å følge rådene fra institusjonene om en høringsprosess.
Dersom AP velger å gå på denne saken, signaliserer de samtidig at de setter politisk prestisje foran oppfatninger og syn i det samiske samfunn. Vi er valgt inn på sametinget for å gjøre en jobb for de som har gitt oss sin stemme, noe som også forplikter oss til å høre og fremme saker som samfunnet er opptatt av. Når sametingspresidenten nå truer med kabinettspørsmål i forhold til institusjonsmeldinga, er det grunn til å mistenke at AP har ventet på en ”gylden anledning” til å gå av på. Dessverre er dette en heller dårlig sak å gå på, da den utad gir et bilde av en maktarroganse fra Aps side som nok vil bli husket til kommende valg. Dette er, om ikke annet, bra for NSR når valgkampen for alvor kommer i gang.
Da NSR jobbet med meldingen om kunst ble kunstnerne involvert i prosessen fra starten av. Dette ble gjort fordi vi ser viktigheten av at en sak har legitimitet ute blant de som berøres av den. Dette kan vi som politikere ikke lukke øyne og ører for. Det virker derfor noe underlig at sametingspresidenten legger all politisk prestisje i denne saken, når han har alt å vinne på å følge rådene fra institusjonene om en høringsprosess.
Dersom AP velger å gå på denne saken, signaliserer de samtidig at de setter politisk prestisje foran oppfatninger og syn i det samiske samfunn. Vi er valgt inn på sametinget for å gjøre en jobb for de som har gitt oss sin stemme, noe som også forplikter oss til å høre og fremme saker som samfunnet er opptatt av. Når sametingspresidenten nå truer med kabinettspørsmål i forhold til institusjonsmeldinga, er det grunn til å mistenke at AP har ventet på en ”gylden anledning” til å gå av på. Dessverre er dette en heller dårlig sak å gå på, da den utad gir et bilde av en maktarroganse fra Aps side som nok vil bli husket til kommende valg. Dette er, om ikke annet, bra for NSR når valgkampen for alvor kommer i gang.
tirsdag 23. september 2008
5. minutters komitémøte
I inneværende komitéuke kan man gjennom media lese at Oppvekst- og utdanningskomitéen brukte 5. minutter på å sluttbehandle komitéens eneste sak. Dette får meg til å tenke tilbake på visepresident Marianne Baltos mediautspill i sommer hvor hun karakteriserte NSR som styringsudyktig og uten en selvstendig politikk. I den sammeheng påpekte jeg i et blogginnlegg at de sakene AP har flytt på hittil, er saker som NSR initierte før regjeringsskiftet i 2007. Nå kan det tyde på at disse er i ferd med å ta slutt siden saksmengden til komitémøtene blir stadig tynnere. Det faktum at komitéer sitter arbeidsledig, slår dermed sterkt tilbake på visepresidentens karakteristikker av NSR som styringsudyktig og uselvstendig. Dette viser klart at AP ikke makter å produsere samepolitiske saker på et selvstendig grunnlag. Det viser også at AP-rådet ikke har god nok kjennskap til hva som rører seg i det samiske samfunn. Hvis så hadde vært tilfelle, ville komiteene vært fullbooket for hele møteuka.
APs rådsmedlem Jørn-Are Gaski forsøker å forsvare den tynne saksmengden med å tildele møtelederen en del av ansvaret. Dette blir en håpløs ansvarsfraskrivelse, da det faktisk er sametingsrådets oppgave å fremme saker til møteleder som han igjen videreformidler til komitéene.
APs rådsmedlem Jørn-Are Gaski forsøker å forsvare den tynne saksmengden med å tildele møtelederen en del av ansvaret. Dette blir en håpløs ansvarsfraskrivelse, da det faktisk er sametingsrådets oppgave å fremme saker til møteleder som han igjen videreformidler til komitéene.
Ta institusjonene på alvor!
Rådsmedlem Hilde Nyvoll har i en pressemelding på Sametingets nettsider (!) tatt til motmæle for den kritikk jeg reiste til håndteringen av institusjonsmeldingen. For det første er det meget underlig at rådsmedlemmet bruker sametingets nettsider til å bedrive politisk polemikk i forhold til opposisjonen. Sametingets nettsider skal ha en informativ funksjon i forhold til omverden om hva sametinget fremmer av forslag og vedtar. Jeg håper derfor at dette var en glipp fra Nyvolls side (noe dette kan tyde på da hun nå har fjernet innlegget fra Sametingsts nettsider).
Så til saken.
Det er helt uinteressant hva Hilde Nyvoll (eller jeg for den del) måtte mene om institusjonesmeldingen så lenge de som blir berørt av saken ikke er enig i innhold og/eller prosess. Å presse gjennom denne meldingen vil for mange oppfattes som et uttrykk for maktarroganse fra sametingets side, noe vi ikke kan være bekjent av. Vi er valgt inn på Sametinget for å gjøre en jobb i forhold til det samiske samfunn, noe som forplikter oss til å ta denne jobben på alvor.
Jeg håper derfor saken blir sendt på høring til institusjonene før den fremmes som sak for plenum. På denne måten får Sametinget et solid og godt grunnlag å behandle saken på.
Så til saken.
Det er helt uinteressant hva Hilde Nyvoll (eller jeg for den del) måtte mene om institusjonesmeldingen så lenge de som blir berørt av saken ikke er enig i innhold og/eller prosess. Å presse gjennom denne meldingen vil for mange oppfattes som et uttrykk for maktarroganse fra sametingets side, noe vi ikke kan være bekjent av. Vi er valgt inn på Sametinget for å gjøre en jobb i forhold til det samiske samfunn, noe som forplikter oss til å ta denne jobben på alvor.
Jeg håper derfor saken blir sendt på høring til institusjonene før den fremmes som sak for plenum. På denne måten får Sametinget et solid og godt grunnlag å behandle saken på.
lørdag 13. september 2008
Om samiske institusjoner
I sametingsrådets melding om «Samiske institusjoner og det sivile samiske samfunn» heter det under punkt 5.1 at «Samenes rett til selvbestemmelse legger viktige premisser for utformingen av samiske institusjoner». Dette bør være et selvsagt utgangspunkt for institusjononsmeldingen, da så godt som alle samiske institusjoner har vokst fram på grunnlag av dugnad og lokalt engasjement rundt om i bygd og by. Det blir derfor paradoksalt når det videre i meldingens punkt 5.2 heter at «De samiske institusjonene er i hovedsak forsørget av fellesskapet. Dermed må også Sametinget, som det samiske fellesskapets forvalter, ha rimelig rett til å utøve et styringsansvar ovenfor institusjonene».
Etter min forståelse skal altså det samiske folks selvbestemmelse og underlegges Sametingets styringsansvar. Med et slikt utganspunkt vil folks initiativ og engasjement bli kneblet i fødselsøyeblikket. Dette vil kunne bidra til senkomplikasjoner i form av at utviklingen av etablerte samiske institusjoner stagnerer, og hvor tilkomsten av nye institusjoner blir fraværende. Dette vil ikke det samiske samfunnet være tjent med.
Nå har jeg forståelse for at det skal være en viss kontroll med hvordan fellesskapets midler brukes, og at det skal kunne stilles krav til hvordan institusjonen drives. Men dette løses ikke ved at Sametinget overtar styringsansvaret for institusjonene. I stedet for å påtvinge et styringsansvar tillagt Sametinget, ville det eksempelvis være bedre å få på plass gode rapporteringsrutiner for bruken av midlene. På denne måte kan det utøves kontroll, samtidig som institusjonene i langt større grad beholder sin autonimi og dermed også det lokale engasjementet.
Etter min forståelse skal altså det samiske folks selvbestemmelse og underlegges Sametingets styringsansvar. Med et slikt utganspunkt vil folks initiativ og engasjement bli kneblet i fødselsøyeblikket. Dette vil kunne bidra til senkomplikasjoner i form av at utviklingen av etablerte samiske institusjoner stagnerer, og hvor tilkomsten av nye institusjoner blir fraværende. Dette vil ikke det samiske samfunnet være tjent med.
Nå har jeg forståelse for at det skal være en viss kontroll med hvordan fellesskapets midler brukes, og at det skal kunne stilles krav til hvordan institusjonen drives. Men dette løses ikke ved at Sametinget overtar styringsansvaret for institusjonene. I stedet for å påtvinge et styringsansvar tillagt Sametinget, ville det eksempelvis være bedre å få på plass gode rapporteringsrutiner for bruken av midlene. På denne måte kan det utøves kontroll, samtidig som institusjonene i langt større grad beholder sin autonimi og dermed også det lokale engasjementet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)