Sametingets verdigrunnlag

I februar 2008 arrangerte Sametinget et seminar om etikk hvor bl.a Asta Balto var en av foredragsholderne. Hun fokuserte bl.a på samiske verdier, og var et foredrag som virkelig var "straight to the point" i forhold til det grunnlaget vi som samepolitikere bør ha i vårt samepolitiske arbeid. Balto stilte flere spørsmål underveis, bl.a om hvilke verdigrunnlag Sametinget har utviklet i sin eksistensperiode og om Sametinget kan sies å være et forbilde for de underliggende samiske institusjonene i tilknytning til samiske verdier. Hun konkluderte med at Sametinget ikke var kommet særlig langt i dette arbeidet. I mangel av et grunnleggende samisk verdigrunnlag har det samiske samfunnet derfor i stor grad tilpasset seg innenfor det norske systemet.

Baltos foredrag ga så absolutt grunn til å reflektere over egen virksomhet. For meg har spørsmålet om et «fornorsket» sametingssystem blitt hengende igjen, der jeg langt på vei har kommet til en noe ubehagelig erkjennelse om at vi faktisk er blitt en blåkopi av det norske politiske systemet. Dette kan, etter mitt skjønn, skyldes flere forhold. For det første er Sametinget organisert etter norske organisasjonsmodeller. For det andre kan norske partier stille lister til sametingsvalget. For det tredje har det objektive kriteriet for å kunne skrive seg inn i samemanntallet ytterligere blitt oppmyket. Jeg vil rette noen kommentarer til disse 3 forholdene.

Når det gjelder sametingets organisering, tror jeg det ved etableringen var viktig å velge en organisasjonsmodell som kunne "matche" det norske systemet og gi legitimitet ovenfor sentrale myndigheter. Jeg tror også at de samepolitikerne som var med i etableringsfasen hadde en forholdsvis sterk forankring i det samiske samfunnet, der det ikke ble stilt spørsmål til verdigrunnlaget fordi det var noe man anså helt naturlig lå i bunnen av det arbeidet som ble gjort.

Etterhvert har valget av organisasjonsmodell innhentet oss ved at viktige samepolitiske saker nærmest har vært i ferd med å ”glippe» ut av hendene på oss nettopp på grunn av systemet. Jeg har ingen naiv forestilling om at sametinget verken nå eller i framtiden vil være enige i ett og alt, men det tjener heller ikke samefolket at beslutninger i viktige saker får et knappest mulig flertall på grunn av en posisjon-opposisjonsmarkering. Dette har på mange måter vært med å skape et kaosbilde av sametinget. «Skoene» til stortingsmodellen er litt for «store» for vår samepolitiske verden, der et splittet sameting gjør oss enda mer sårbar samtidig som det åpner muligheten for at statlige myndigheter kan gjøre hva de vil.

Min mening er at sametinget langt på vei har befestet sin stilling i konstitusjonen, noe som bør gi grunnlag for å vurdere en ny organisering med utgangspunkt i samiske verdier. Kanskje vi på den måten får rendyrket sametinget som et urfolksparlament, hvor vi tør å bruke tradisjonelle organisasjonsstrukturer som en del av vår egen organisering?!.

Når det gjelder norske partiers tilstedeværelse på Sametinget har jeg som utgangpunktet ikke hatt noe i mot det. Men jeg kan ikke stikke under en stol at jeg med tiden har gått over til å bli mer skeptisk. Skepsisen startet for alvor da FRP offentlig gikk ut å sa at de ønsket å stille lister til sametingsvalget med det formål å legge ned sametinget. For meg ble det nokså klart at vi var kommet til et punkt der vår organisering faktisk var i ferd med å undergrave vårt eget parlament. Det var en nokså skremmende tanke.

Da Arbeiderpartiet overtok makten i sametinget høsten 2007, oppstod det nokså umiddelbart en kraftig "friksjon" mellom same-AP og AP sentralt i spørsmålet om urfolksavgift. Mediautspillene fra bl.a Finnmark Ap kunne ikke tolkes på annen måte enn at sametingspresidenten som partifelle bare hadde å forholde seg til partiboka, noe som var en åpenbar ydmykelse og degradering av Ollis posisjon som sametingspresidentent. Dette rammet ikke bare sametingspresidentens posisjon men også Sametingets status som et urfolksparlament.

Med norsk partipolitikk på sametinget kan det stilles flere spørsmål. I 2005 inngikk Sametinget og Regjeringen en konsultasjonsavtale. Kan vi forvente reelle konsultasjoner når ett og samme parti sitter på hver sin side av forhandlingsbordet, og har samefolket tillt til at konsultasjonene er reelle?
Nylig la regjeringen v/ Stoltenberg fram prinsippmelding om samepolitikken. Til tross for at meldingen ikke inneholdt noen samepolitiske prinsipper, ble den tiljublet av same-AP nettopp fordi den ble fremmet av egen regjering. Er det riktig at partilojalitet skal gå foran spørsmålet om hvorvidt innholdet i meldingen tjener samefolket? Mitt svar er nei.

Noen hevder det er bra å ha et sentralpolitisk system i ryggen fordi man dermed har direkte kanaler inn til regjeringen og stortinget. Men skal samefolkets framtid avhenge av hvorvidt regjeringen og sametingsrådet har utspring fra ett og samme parti? Etter mitt skjønn blir det på ingen måte riktig at regjeringens velvilje ovenfor det samiske samfunnet skal avhenge av hvorvidt deres egne partifeller innehar sametingspresidenten eller ikke. Det vil i såfall innebære at vi ikke lengre har et fritt og uavhengig Sameting.

Til slutt vil jeg også si noe om det objektive kriteriet for å skrive seg inn i samemanntallet, som for noen år tilbake ble utvidet til også å omfatte personer som kan vise til samiskspråklige oldeforeldre. Tidligere gjaldt dette kriteriet tilogmed besteforeldre. I ettertid ser jeg at en slik utvidelse ikke bare har vært til det gode. Det positive er at flere har anledning til å skrive seg inn i samemanntallet og på den måten kan ta tilbake noe av sin «samiskhet. De negative konsekvensene kan være at samepolitikere mangler et samisk kulturelt ståsted fordi deres samiske verdigrunnlag er blitt svekket eller helt og holdent er gått tapt ved tidligere generasjoner. Jeg vil understreke at den oppvoksende generasjon verken kan eller skal lastes for dette, noe som for øvrig heller ikke er mitt tema her. Jeg vil bare peke på at det kan være en sammenheng mellom manglende samiske verdier hos politikere og sametingets mangelfulle verdigrunnlag, slik Balto påpekte i sitt foredrag. Dette vil i såfall bety at at vår valgordning er med på å svekke sametingets verdigrunnlag, da arbeidet med verdispørsmål faktisk innebærer at man har en samisk kulturell plattform å jobbe ut i fra.