Sametingets omdømme har vært frontet i media av rådsmedlem/visepresident Laila Susanne Vars fra Árja gjennom følgende sak: http://www.nrk.no/kanal/nrk_sapmi/1.8005809.
Vars ber i sin uttalelse til media at sametingspolitikerne "må vise respekt for samene og slutte å krangle om posisjoner, makt og lønn".
Det vekket nok litt oppsikt at det er et rådsmedlem/visepresidenten som gir uttrykk for dette, sett på bakgrunn av hennes egen posisjon i sametinget. Samtidig har mediabildet siden 2009 vært preget av intern maktkamp i flertallsgrupperingen på Sametinget der nettopp gruppemidler, krav om høyere lønn og posisjoner m.m har stått sentralt. Sånnsett sitter Vars i et glasshus.
Etter at hennes uttalelser ble tema under Rådets beretning i dag, presiserte Vars fra sametingets talerstol at hun hadde blitt feilsitert fra NRKs side. Hun ga uttrykk for at hennes uttalelser var rettet mot egen sametingsgruppe, Árja, og ikke mot Sametingets øvrige representanter som sådan. Det er ingen god situasjon for Sametingets omdømme at slike feilsiteringer blir stående uimotsagt. Jeg forventer derfor at Vars ber NRK rette dette opp, slik at det blir i tråd med det hun sa fra sametingets talerstol.
onsdag 22. februar 2012
Evneveike produsenter av pusekatter?
I forkant av gårdagens besøk av Statsråd Lars Peder Brekk var det knyttet store forventninger til hvilket budskap han hadde med seg til Sametinget om den nylig framlagte landbruksmeldingen.
For jordbrukets del var det fra ministerens side knyttet mye positiv omtale der både forholdet til jordbruket som en viktig verdiskaper og betydningen av å ha en stabil rekruttering særskilt ble nevnt. Dette er ikke vanskelig å støtte opp om.
Når ministeren gikk videre til reindriftskapitlet i meldingen, var ikke positivismen like fremtredende. Tvert i mot. Det hele toppet seg ved ministerens karakteristikker av reindriften og reindriftens folk som tilnærmet evneveik (jfr. uttalelsen reindriften "evner ikke") og at næringen i mange områder produserer pusekatter". Undertonene i hans budskap til reindriften innebar en stakkarsliggjøring av en gruppe næringsutøvere som ikke vet sitt eget beste og en trussel om at næringen bare har å rette seg etter det LMD sier, ellers blir det verst for dem..
Man hadde kanskje forventet at ministeren hadde besinnet seg litt til folkemøtet senere på kvelden, men her fortsatte angrepet på reindriften med full styrke. Når ministeren til alt overmål stiller spørsmål til hvorfor reindriften er så negativ, så kunne kanskje en liten porsjon selvinnsikt ha gitt noe av svaret. Hvordan kan en næring føle positivisme når ansvarlig minister så ettertrykkelig gjør sitt beste for å trykke en hel næring så langt ned i søla som mulig?
Hvordan kan man bygge tillit mellom reindriften og LMD når ministeren fremmer slike holdninger?
For jordbrukets del var det fra ministerens side knyttet mye positiv omtale der både forholdet til jordbruket som en viktig verdiskaper og betydningen av å ha en stabil rekruttering særskilt ble nevnt. Dette er ikke vanskelig å støtte opp om.
Når ministeren gikk videre til reindriftskapitlet i meldingen, var ikke positivismen like fremtredende. Tvert i mot. Det hele toppet seg ved ministerens karakteristikker av reindriften og reindriftens folk som tilnærmet evneveik (jfr. uttalelsen reindriften "evner ikke") og at næringen i mange områder produserer pusekatter". Undertonene i hans budskap til reindriften innebar en stakkarsliggjøring av en gruppe næringsutøvere som ikke vet sitt eget beste og en trussel om at næringen bare har å rette seg etter det LMD sier, ellers blir det verst for dem..
Man hadde kanskje forventet at ministeren hadde besinnet seg litt til folkemøtet senere på kvelden, men her fortsatte angrepet på reindriften med full styrke. Når ministeren til alt overmål stiller spørsmål til hvorfor reindriften er så negativ, så kunne kanskje en liten porsjon selvinnsikt ha gitt noe av svaret. Hvordan kan en næring føle positivisme når ansvarlig minister så ettertrykkelig gjør sitt beste for å trykke en hel næring så langt ned i søla som mulig?
Hvordan kan man bygge tillit mellom reindriften og LMD når ministeren fremmer slike holdninger?
lørdag 4. desember 2010
Nei til "skinnsamarbeid" på Sametinget
Arbeiderpartiets flertall m/ sametingspresident Egi Olli i spissen har flere ganger understreket viktigheten av å ha et godt samarbeid mellom gruppene på sametinget, og at de vil legge til rette for det. Dette er vi alle enige om, da man erfaringsvis vet at et enstemmig vedtak fra sametinget har en helt annen styrke enn et vedtak fra delt sameting. Dette blir desto viktigere med tanke på at både sametingspresident Egil Olli og rådsmedlem Vibeke Larsen under siste plenum påpekte regjeringens manglende vilje til å imøtekomme sametinget, noe som betyr at et delt sameting vil gi et enda større handlingsrom for regjeringen til å gjøre hva de vil.
NSR her hele tiden vært innstilt på et godt samarbeid, uavhengig om man er i posisjon eller opposisjon. Det som skjedde under siste plenum var imidlertid et godt eksempel på at det er langt mellom ord og handling i APs flertallskonstellasjon.
Sametingets budsjett er på størrelse med et middels kommunebudsjett i tillegg til at en stor del av budsjettet er bundne midler. Dette begrenser handlingsrommet for å gjøre de store krumspringene. NSR imøtekom derfor flertallet på en god del av budsjettet, med noen forslag på forflytninger. Dette avstedkom et ras av innlegg fra flertallets representanter der de hudflettet NSR for ikke å ha egne meninger, at vi var blitt et halehang til AP og at vi med dette viste at vi ikke lengre var et selvstendig alternativ for velgerne.
Mens det i budsjettsaken var viktig for AP å fortelle velgerne for et enestående alternativ de er i motsetning til NSR, hadde de nok glemt saken om egne godtgjøringer som kom senere i uken. I denne saken var det svært så viktig for AP å ha et godt samarbeid med opposisjonen, der det åpenbare målet var å bruke NSR som et alibi for å høyne fulltidspolitikernes allerede skyhøye lønninger. Ettersom NSR ikke kunne akseptere flertallets opprinnelige forslag på lønnsforhøyninger, ble det inngått et komprosmiss. NSR var fullt innstilt på å stå ved dette kompromisset - helt til angrepene i budsjettdebatten kom.
Vi kan ikke akseptere at vår goodwill om samarbeid i etterkant skal bli (mis)brukt mot oss som et bilde på at NSR ikke har selvstendige meninger. Dette plenumet har vist oss at flertallets invitt om samarbeid kun er viktig i saker hvor AP og flertallet kan høste personlige gevinster. Derfor bestemte NSR seg for å gå tilbake til sitt opprinnelige forslag i godtgjørelsessaken i stedet for å stå på kompromisset som var gjort i samarbeid med flertallet.
Med utgangspunkt i at AP etterlyser NSR som et reelt alternativ for velgerne, er godtgjørelser kanskje en av de beste sakene å vise hvor skillet går mellom AP og NSR. Mens NSR er opptatt av samesaken og utviklingen av det samiske samfunnet, er AP opptatt av å styrke egne posisjoner og dertil store lønningsposer.
For de som er opptatt av at det samiske samfunnet skal gå framover, har AP og flertallet gjennom godtgjørelsessaken ettertrykkelig vist at behovet for et alternativ aldri har vært større.
NSR her hele tiden vært innstilt på et godt samarbeid, uavhengig om man er i posisjon eller opposisjon. Det som skjedde under siste plenum var imidlertid et godt eksempel på at det er langt mellom ord og handling i APs flertallskonstellasjon.
Sametingets budsjett er på størrelse med et middels kommunebudsjett i tillegg til at en stor del av budsjettet er bundne midler. Dette begrenser handlingsrommet for å gjøre de store krumspringene. NSR imøtekom derfor flertallet på en god del av budsjettet, med noen forslag på forflytninger. Dette avstedkom et ras av innlegg fra flertallets representanter der de hudflettet NSR for ikke å ha egne meninger, at vi var blitt et halehang til AP og at vi med dette viste at vi ikke lengre var et selvstendig alternativ for velgerne.
Mens det i budsjettsaken var viktig for AP å fortelle velgerne for et enestående alternativ de er i motsetning til NSR, hadde de nok glemt saken om egne godtgjøringer som kom senere i uken. I denne saken var det svært så viktig for AP å ha et godt samarbeid med opposisjonen, der det åpenbare målet var å bruke NSR som et alibi for å høyne fulltidspolitikernes allerede skyhøye lønninger. Ettersom NSR ikke kunne akseptere flertallets opprinnelige forslag på lønnsforhøyninger, ble det inngått et komprosmiss. NSR var fullt innstilt på å stå ved dette kompromisset - helt til angrepene i budsjettdebatten kom.
Vi kan ikke akseptere at vår goodwill om samarbeid i etterkant skal bli (mis)brukt mot oss som et bilde på at NSR ikke har selvstendige meninger. Dette plenumet har vist oss at flertallets invitt om samarbeid kun er viktig i saker hvor AP og flertallet kan høste personlige gevinster. Derfor bestemte NSR seg for å gå tilbake til sitt opprinnelige forslag i godtgjørelsessaken i stedet for å stå på kompromisset som var gjort i samarbeid med flertallet.
Med utgangspunkt i at AP etterlyser NSR som et reelt alternativ for velgerne, er godtgjørelser kanskje en av de beste sakene å vise hvor skillet går mellom AP og NSR. Mens NSR er opptatt av samesaken og utviklingen av det samiske samfunnet, er AP opptatt av å styrke egne posisjoner og dertil store lønningsposer.
For de som er opptatt av at det samiske samfunnet skal gå framover, har AP og flertallet gjennom godtgjørelsessaken ettertrykkelig vist at behovet for et alternativ aldri har vært større.
fredag 5. november 2010
NSR utvikler opposisjonsrollen
Sametingets kontrollutvalg har for første gang i sametingets historie gjennomført en åpen høring. Det er forsåvidt artig å være med på en historisk begivenhet, selv om dagen i dag ikke har gitt rom for slike refleksjoner før nå ved leggetid. Det er ikke til å legge skjul på at man er sliten etter en lang og intens dag, spesielt fordi vi gjennom hele dagen har vandret i "upløyd mark". Det har i seg selv har gitt rom for noen refleksjoner.
NSR har gjennom 18 år sittet med flertall i Sametinget. Gjennom rollen som et posisjonsparti har vi staket ut veien for Sametinget som institusjon og kjempet for anerkjennelsen av samiske rettigheter. Når Ap overtok makten, gikk de til et ferdig dekket bord.
Ved maktskiftet i 2007 var det derfor grunn til å tro at AP, etter 18 år i opposisjon, hadde staket ut noen retninger for opposisjonsrollen. Men slik var det altså ikke. Dagen i dag er et synlig bevis for det.
Når vi gjennom høringen har skrevet et nytt kapittel i sametingets historie, forteller dette også noe annet. Nemlig at NSR gjennom sine 18 år i posisjon forvaltet sin posisjonsrolle på en slik måte at AP ikke fant grunn til å gjennomføre høringer. Dette er sånnsett en god attest for NSR å ta med seg videre i sitt politiske arbeid.
NSR har gjennom 18 år sittet med flertall i Sametinget. Gjennom rollen som et posisjonsparti har vi staket ut veien for Sametinget som institusjon og kjempet for anerkjennelsen av samiske rettigheter. Når Ap overtok makten, gikk de til et ferdig dekket bord.
Ved maktskiftet i 2007 var det derfor grunn til å tro at AP, etter 18 år i opposisjon, hadde staket ut noen retninger for opposisjonsrollen. Men slik var det altså ikke. Dagen i dag er et synlig bevis for det.
Når vi gjennom høringen har skrevet et nytt kapittel i sametingets historie, forteller dette også noe annet. Nemlig at NSR gjennom sine 18 år i posisjon forvaltet sin posisjonsrolle på en slik måte at AP ikke fant grunn til å gjennomføre høringer. Dette er sånnsett en god attest for NSR å ta med seg videre i sitt politiske arbeid.
mandag 4. oktober 2010
Om et "gammelkommunistisk sentralstyrt regime"..
I forrige uke ble Strategiplan for samisk kirkeliv behandlet i Sametingets plenum. Ettersom språklovens regler kun omfatter individrettede kirkelige handlinger, ble det fremmet et forslag fra NSRs side om at språkloven også må gjelde for kirkelige felleskapshandlinger som vielser, dåp, nattverd m.m.
AP snakket varmt om betydningen av samisk språk i kirkelig sammenheng, men kunne likevel ikke støtte NSRs forslag med begrunnelse om at innholdet i NSRs forslag uansett ville bli ta opp med departementet fra rådets side. Altså: AP stemmer ned et forslag i plenum, men bebuder likevel at saken er så viktig at de vil jobbe for å få gjennomslag for det i forhold til myndighetene. Hvordan skal flertallet bringe videre en sak som Sametingets flertall selv har stemt ned? I realiteten vil det innebære at rådet handler på tvers av et plenumsvedtak.
Flertallet viser med denne avstemningen at de ikke har noen intensjoner om å støtte forslag fra opposisjonen, selv om det bidrar til å gjøre et bra vedtak enda bedre. Forslaget fra NSR er godt forankret i hva Samisk kirkeråd spesielt er opptatt av, og da bør man legge maktarrogansen til side og lytte til hva de som blir berørt mener om saken. Dette handler om å ”ta temperaturen på det samiske samfunnet”, noe jeg har snakket om i tidligere blogginnlegg.
I Sagats leder den 2. oktober ble det i forbindelse med Aps agering i plenum uttalt at: ”Flertallsdiktatur er en dårlig form for demokrati”. Dette er jeg helt enig i. Aps håndtering av kirkesaken fikk meg til å tenke på en uttalelse fra parlamentarisk leder i AP, Willy Ørnebakk, under beretningsdebatten i forrige uke. Som en tiltale på NSRs kritikk av sametingsrådets manglende synlighet i samfunnsdebatten sa Ørnebakk at: AP ønsker ikke å styre debatten etter et ”gammelkommunistisk sentralstyrt regime”. Kanskje flertallet også bør foreta en drøftelse av dette i forhold til deres egen håndtering av innspill og forslag fra opposisjonen?
AP snakket varmt om betydningen av samisk språk i kirkelig sammenheng, men kunne likevel ikke støtte NSRs forslag med begrunnelse om at innholdet i NSRs forslag uansett ville bli ta opp med departementet fra rådets side. Altså: AP stemmer ned et forslag i plenum, men bebuder likevel at saken er så viktig at de vil jobbe for å få gjennomslag for det i forhold til myndighetene. Hvordan skal flertallet bringe videre en sak som Sametingets flertall selv har stemt ned? I realiteten vil det innebære at rådet handler på tvers av et plenumsvedtak.
Flertallet viser med denne avstemningen at de ikke har noen intensjoner om å støtte forslag fra opposisjonen, selv om det bidrar til å gjøre et bra vedtak enda bedre. Forslaget fra NSR er godt forankret i hva Samisk kirkeråd spesielt er opptatt av, og da bør man legge maktarrogansen til side og lytte til hva de som blir berørt mener om saken. Dette handler om å ”ta temperaturen på det samiske samfunnet”, noe jeg har snakket om i tidligere blogginnlegg.
I Sagats leder den 2. oktober ble det i forbindelse med Aps agering i plenum uttalt at: ”Flertallsdiktatur er en dårlig form for demokrati”. Dette er jeg helt enig i. Aps håndtering av kirkesaken fikk meg til å tenke på en uttalelse fra parlamentarisk leder i AP, Willy Ørnebakk, under beretningsdebatten i forrige uke. Som en tiltale på NSRs kritikk av sametingsrådets manglende synlighet i samfunnsdebatten sa Ørnebakk at: AP ønsker ikke å styre debatten etter et ”gammelkommunistisk sentralstyrt regime”. Kanskje flertallet også bør foreta en drøftelse av dette i forhold til deres egen håndtering av innspill og forslag fra opposisjonen?
søndag 3. oktober 2010
HØST..
Selv om jeg ikke er noe høstmenneske, er det umulig å ikke like de flotte høstdagene vi har hatt den siste uka. Naturen har for alvor ikledt seg sin fineste høstskrud, og den står der svært så innbydende - rett utafor stuedøra. Mathias og jeg har hatt noen flotte skogsturer de siste dagene..Det er så hærlig å dele slike stunder med en liten gutt som lar seg fasinere av alt han ser.
Han forundrer seg over et flott edderkoppspinn i høstlyngen som er prydet med små glitrende vanndråper..Et lite hull under en stein setter barnefantasien i sving - kanskje bor det et lite troll der, eller noe så alminnelig som en røyskatt??Hvem vet..Vi spiser store og gode tyttebær på tur opp i lia, og plutselig må jeg trø til for å få løs en liten barnefot som har satt støvelen fast i et klatretre..
Mens vi sitter i lyngen og nyter en sjokoladebit, spretter lillegutt opp. Han har funnet en stein som til forveksling er svært likt et hjerte - "mammas hjerte".."For jeg er jo ditt hjerte, mamma - er jeg ikke????". Selvfølgelig er han det. Vi starter på turen ned i gjen, mens lukten av høst blir sterkere i lyset fra de siste solstrålene som ønsker oss en riktig god kveld. Røde i kinnene og fulle av nye opplevelser kommer vi hjem til en varm kopp kakao og mammas nybake hveteboller. For en hærlig høstdag..
Han forundrer seg over et flott edderkoppspinn i høstlyngen som er prydet med små glitrende vanndråper..Et lite hull under en stein setter barnefantasien i sving - kanskje bor det et lite troll der, eller noe så alminnelig som en røyskatt??Hvem vet..Vi spiser store og gode tyttebær på tur opp i lia, og plutselig må jeg trø til for å få løs en liten barnefot som har satt støvelen fast i et klatretre..
Mens vi sitter i lyngen og nyter en sjokoladebit, spretter lillegutt opp. Han har funnet en stein som til forveksling er svært likt et hjerte - "mammas hjerte".."For jeg er jo ditt hjerte, mamma - er jeg ikke????". Selvfølgelig er han det. Vi starter på turen ned i gjen, mens lukten av høst blir sterkere i lyset fra de siste solstrålene som ønsker oss en riktig god kveld. Røde i kinnene og fulle av nye opplevelser kommer vi hjem til en varm kopp kakao og mammas nybake hveteboller. For en hærlig høstdag..
onsdag 29. september 2010
Sakstørke i Sametingsrådet??
Det samiske samfunnet er i stadig endring – og vi er i en fase hvor det skjer veldig mye, blant annet i forhold til kraftutbygginger og gruvedrift. Ettersom disse utbyggingene i stor grad berører samiske interesser, er det viktig at Sametinget er synlig, at de holder seg oppdatert og følger opp de prosessene som skjer i kjølvannet av de store utbyggingsprosjektene.
Det er stadig fokus på viktige samepolitiske saker i media – og disse debattene skjer som oftest UTEN engasjement fra sametingsrådet. Det er derfor grunn til å spørre: Hvor er Sametingsrådet i samfunnsdebatten?
I tillegg til at sametingsrådet er mer eller mindre fraværende i debattene, blir det heller ikke tatt initiativ til nye saker som Sametinget kan jobbe videre med. Rådet har både tidligere og på dette plenumet fått rekke nye saker på bordet, men rådet makter ikke å omsette dette til politikk. Det viser blant annet den tynne saksmengden som tilflyter komiteene.
Sakstørken hos rådet kan i allefall ikkje være begrunna ut fra at det samiske samfunnet er gått tom for nye saker – for utfordringene står i kø.
Når rådet bedriver politikk bak lukkende dører og er mer eller mindre usynlig i samfunnsdebatten, bidrar dette til at Sametinget gradvis fjerner seg fra det folk vi skal betjene. Det bidrar også til at interessen for sametinget blir stadig synkende. Dette bør være et varsku til de som sitter med det daglige politiske ansvaret.
Tidligere sametingspresident Sven – Roald Nystø uttalte i forbindelse med inngåelsen av konsultasjonsavtalen i 2005 at «Sametinget har med denne avtalen befestet sin konstitusjonelle stilling i Norge». Er vi i ferd med å miste dette fotfestet???
Det er stadig fokus på viktige samepolitiske saker i media – og disse debattene skjer som oftest UTEN engasjement fra sametingsrådet. Det er derfor grunn til å spørre: Hvor er Sametingsrådet i samfunnsdebatten?
I tillegg til at sametingsrådet er mer eller mindre fraværende i debattene, blir det heller ikke tatt initiativ til nye saker som Sametinget kan jobbe videre med. Rådet har både tidligere og på dette plenumet fått rekke nye saker på bordet, men rådet makter ikke å omsette dette til politikk. Det viser blant annet den tynne saksmengden som tilflyter komiteene.
Sakstørken hos rådet kan i allefall ikkje være begrunna ut fra at det samiske samfunnet er gått tom for nye saker – for utfordringene står i kø.
Når rådet bedriver politikk bak lukkende dører og er mer eller mindre usynlig i samfunnsdebatten, bidrar dette til at Sametinget gradvis fjerner seg fra det folk vi skal betjene. Det bidrar også til at interessen for sametinget blir stadig synkende. Dette bør være et varsku til de som sitter med det daglige politiske ansvaret.
Tidligere sametingspresident Sven – Roald Nystø uttalte i forbindelse med inngåelsen av konsultasjonsavtalen i 2005 at «Sametinget har med denne avtalen befestet sin konstitusjonelle stilling i Norge». Er vi i ferd med å miste dette fotfestet???
Abonner på:
Innlegg (Atom)