Samerettsutvalget II

Fristen for å komme med høringsuttalelse i forindelse med samerettsutvalget IIs innstilling nærmer seg, og de fleste institusjoner som skal uttale seg er antakelig i avslutningsfasen av det arbeidet. Det betyr at første del av denne krevende prosessen er unnagjort. Selv om utvalget har gjort et godt og grundig arbeid på flere områder i innstillingen, er det sider ved den som absolutt trenger en bearbeiding for å tilfredstille kravene i forhold til folkeretten. Fra samisk hold vil det garantert bli stilt krav om at det endelige resultatet skal ligge innenfor disse rammene. Noe annet vil ikke bli akseptert.

Kritikken i forhold til de foreslåtte forvaltningsordningene har fram til nå vært mest fokusert på. Noen har påpekt at det blir et for sterkt fokus på forvaltningsmodellene sammenlignet med alt det andre som behandles av utvalget. Selv om utvalget både fremmer forslag om en kartleggingslov, konsultasjonslov samt endringer i andre lover (som f.eks reindriftsloven), er det ikke tvil om at de fleste er opptatt av hvem som skal forvalte resteiendommen i områdene fra Troms og sørover.

Her foreslår utvalget en Hålogalandslov for Troms og Nordland, mens en endret Fjellov er foreslått sør for Nordland. For Hålogalandeiendommen som skal gjelde for for omådene Troms og Nordland skal det opprettes 6 utmarksstyrer som skal forvalte på lokalt nivå. Styret i Hålogalandeiendommen skal bestå av 2 samiske representanter valgt av Sametinget, mens fylkeskommunene oppnevner tilsammen 4 (totalt 6 repr). Utvalgsstyrene oppnevnes av kommunene og skal bestå av 2 reindriftssamiske representanter (av minst 7 repr). I fjellstyrene som skal forvalte områdene sør for Nordland, er det foreslått 2 samiske representanter av totalt 7.

Med dette som bakgrunn er det ikke særlig overraskende at det samiske folk er opptatt av forvaltningsordningene, da antall samiske representanter i disse styrene utgjør et konstant mindretall i utvalgets forslag. Jeg kan vanskelig se at dette ligger innenfor rammene av folkeretten, bl.a fordi det står i sterk motstrid til retten til selvbestemmelse.

Det samiske folks rettigheter står ikke svakere i områdene sør for Finnmark selv om de her utgjør en minoritet i mange lokalsamfunn. Tvert i mot bør samene i disse områdene gis en tilsvarende sterkere rettslig beskyttelse, noe bl.a omfanget av rettighetssaker i de sørsamiske områdene bør være et et godt eksempel på.

Med utgangspunkt i at de foreslåtte forvaltningsordningene pr. definisjon aldri vil gi samene en reell mulighet til å ivareta sine rettigheter, tror jeg definitivt at det er nettopp her slaget kommer til å stå til slutt og sist. Jeg håper derfor at vurderingene i den videre prosess ikke vil basere seg på hva som er politisk mulig, men hva som er folkerettslig forsvarlig. Dette er jeg sikker på Sametinget vil ivareta gjennom sine prosesser med statlige myndigheter i tiden fremover!!!