PUMAens grep om APen

I sist uke gikk sametingsrepresentant Johan Mikkel Sara ut å proklamerte at Ann-Mari Thomassen må sparkes som leder av sametingets tilskuddstyre. Utrolig nok med velsignelse fra AP! Selv om tilskuddstyret velges for en sametingsperiode i hht. sametingets forretningsorden, kan selvfølgelig et flertall fatte de beslutninger de vil. Dette er demokratiets spilleregeler. Det kan de gjøre selv om det skulle stride mot eget regelverk. Nå er det ikke demokratiets spilleregler som i første omgang er interessant i denne sammenheng, men heller hvordan AP velvillig har latt seg dandere av en enmannsliste som brøt samarbeidet med AP nettopp pga Aps håndtering av rettighetsspørsmålene. Johan Mikkel Sara sa den gang rett ut at Aps rettighetspolitikk stod sterkt i strid mot hans syn på samiske rettigheter og at AP ikke kunne rettigheter. Det ble et bittert brudd, som gjorde at han etterhvert søkte seg inn i varmen til NSR. Det ble et samarbeid som også etterhvert endte med et brudd. Nå er Johan Mikkel Sara atter på frierføtter til AP og han har fått napp så det holder. Da AP overtok makten i sametinget høsten 2007, valgte de å gå inn i et mindretallsråd fordi de ikke ønsket å la seg diktere av smågruppene. Etterhvert har vel AP innsett at det stemmer det NSR allerede sa ved maktskiftet i 2007 om at sametingssystemet ikke er bygd opp for et mindretallsstyre. Selv om AP gikk ut å flagget høyt at de ikke ville la seg diktere av noen, synes det som at listen Samer bosatt i Sør-Norge v/ Johan Mikkel Sara har klart å få selve sametingspresidenten med på å sparke Ann-Mari Thomassen fra lederplassen i tilskuddstyret. Dette til tross for at utspillet fra Johan Mikkel Sara åpenbart er hans personlige hevntokt mot Thomassen, og som føyer seg inn i rekken av andre utspill han har hatt mot henne opp gjennom tidene. Jeg kunne ha forstått det dersom AP ved å foreta ledskiftet ville sikre seg et flertall i tilskuddstyret, men det har de jo allerede i dag. Dermed vil ikke dette skiftet ha noen som helst praktisk betydning for flertallet i styret, noe som gjør saken desto underligere. Dermed står vi tilbake med et skittent politisk spill fra Saras side, som meget overraskende synes å være bifalt av sametingepresident Egil Olli. Det ligger ikke mye statmannstakter i dette, og jeg må bare si meg enig med Aili som uttrykte at hun har mistet respekten for Olli gjennom denne saken. Dette viser også at AP er villig til å gå over lik for å holde på makten, og ingen behøver å bli overrasket hvis Johan Mikkel Sara plutselig skulle seile opp som Aps visepresidentkandidat når den tid kommer. Såpass bør han få betalt for Aps støtte i denne viktige saken!