Ja, dette spørsmålet stiller Riksrevisor Jørgen Kosmo seg ovenfor for NRK Samiradio . Svaret ønsker han å få gjennom en granskning av forvaltningen. Reintallsproblematikken har vært et stadig tilbakevendende tema, der fokuset ensidig har vært rettet mot næringen og dens vilje til å kutte reintallet.
Når Kosmo nå skal igangsette en granskning, håper jeg også granskningen ser på hvilke konsekvenser inngrep og rovdyr har på reintallet. Det bør i samme slengen også foretas en konsekvensanalyse av hva som vil skje med næringen over tid dersom de stadig blir pålagt å tilpasse seg de gjenværende beitearealer etter at inngrep er gjennomført. Analysen må også omfatte hvilke konsekvenser statens estimater for rovdyr har for næringen.
Jeg tror ikke man behøver å være noen forsker for å se at her er det en åpenbar sammenheng. En reinflokk som er tilpasset arealene FØR inngrepet blir gjennomført, er plutselig blitt for stor i forhold til de gjenværende arealer. Det går en smertegrense for næringens tilpasningsplikt og evne, en grense som er farlig nær ved å rokke ved selve livsgrunnlaget i mange områder da inngrepshyppigheten er stadig økende. På toppen av dette kommer rovdyrene.
Jeg blir ganske oppgitt over at når man snakker om reintallsproblematikken (som i bunn og grunn relaterer seg til noen få distrikter i Finnmark), så generaliseres dette til å omfatte hele næringen. Dermed blir en hel næring stigmatisert som en ansvarsløs miljøtrussel. Det er på tide at statlige myndigheter tar inn over seg at reintallsproblematikken ikke er en svart-hvitsituasjon, men en situasjon der staten gjennom sin inngrep- og rovviltpolitikk har et betydelig ansvar.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar