Svingdørpolitikk

"Svingdørpolitikk" - et flunkende nytt begrep oppfunnet av meg selv, med utgangspunkt i siste tids skriverier om partipolitiske sametingsrepresentanter som møter seg selv i døren når de entrer fylkestingssalen. Ikke bare møter de seg selv i døren, men man går altså inn med ett politisk standpunkt for så å komme ut på den andre siden med et annet. Dette er forsåvidt ikke noe nytt fenomen, og vi vil garantert se det igjen. Det jeg imidlertid lurer på, er hvordan er dette mulig???? Hvilket ideologisk grunnlag jobber man ut i fra, når man så enkelt kaster samepolitiske prinsipper på båten for å tekkes partikollegaer i ett annet politisk system?

For meg handler dette først og fremst om Sametingets troverdighet. Dernest handler dette om den enkelte politikers troverdighet.
Det som virkelig gjør dette ille, er at det nye Sametingsrådet (utgått fra AP) høylytt har flagget hvilke saker de vil kjempe for i inneværende periode. Men hvordan skal de nå sine mål når deres egne partifeller på sametinget jobber stikk i strid med deres målsetninger når de opptrer i andre fora? Og hvordan skal vi kunne stole på flertallskoalisjonen, når ord og handling ikke stemmer overens?