Ikke alt handler om juss

Det ser ut til at det kommer til å bli noen spennende år på sametinget, med en svært sammensatt posisjonskoalisjon. Dette samarbeidet har imidlertid kostet dyrt. For at AP skulle få en posisjonsrolle, måtte de stort sett gi fra seg ALT av verv utenom presidenten. Det skal ikke forundre meg om selv denne posisjonen var gjenstand for forhandlinger, men her gikk nok smertegrensa for sametingsgruppa. Lidelsene ble garantert store nok som de ble, og selv opposisjonen ble rammet i maktkampens hete.
For AP forhandlet ikke bare bort alle verv fra egen gruppe, men de forhandlet også bort komitélederen i Kultur og Næring som i realiteten tilhører opposisjonen. Til tross for at opposisjonen ga uttrykk for at en slik handlemåte ville bryte med tidligere praksis, var det ingen sympati å spore fra flertallets side. Det som imidlertid toppet plenumsdiskusjonen, var visepresident Laila Susanne Vars, som i juridiske termer mente at denne praksisen ikke hadde etablert noen form for sedvaner da den hadde vart i så kort tid. Vel, riktignok er Sametinget bare 20 år, og har vel i det perspektivet ikke dannet noen sedvaner, men ikke alt i politikkens verden handler om juss. Riktignok har muntlige avtaler samme rettskraft som skriftlige, men det handler i tillegg om tillit og respekt. Da komitéordningen ble innført i Sametinget, stilte AP (som da var i opposisjon) krav om at leder i Kultur- og næring skulle tilhøre opposisjonen. Dette mente NSR var rimelig, og komiteene ble innført av et enstemmig sameting. Når Egil Olli ble valgt som sametingspresident for 4 nye år, vektla han betydningen av å opprettholde et godt og konstruktivt samarbeid med de andre gruppene på sametinget. I neste vending gjorde han stikk i strid med sine lovnader. En slik fremgangsmåte svekker troverdigheten til rådet, og det er før de er kommet ordentlig i gang med sitt politiske virke.