onsdag 3. desember 2008
Tenk...bare 100 kroner..
Jeg var en liten handelstur nede i byen idag, hvor jeg kom i skade for å overhøre en samtale mellom to unggutter i 10-12 års alderen. De stod og diskuterte penger. De ene hadde fått 100 kr. i gebursdagsgave her om dagen. "Tenk...bare 100 kroner - Ho kunne like gjerne ha latt være å gi nåkka". Den andre var hjertens enig. Hvilken gavesum som hadde vært passende, fikk jeg ikke klarhet i før jeg hastet videre. Likevel gjorde denne lille snutten av en samtale inntrykk, og jeg måtte tenke tilbake når jeg selv var barn. Jeg fikk ikke i pose og sekk, og lærte tidlig at man skal sette pris på det man får om det er stort eller lite. Mange av den oppvoksende generasjon vet ikke hva det vil si og mangle noe, tvert i mot har overfloden gjort oss selviske og kravstore. Som foreldre har vi et ansvar, og jeg må si den den lille samtalen ga meg selv en liten vekker da jeg bare må innrømme at vi ikke har spart på noe når det gjelder lillegutt. Trekker jeg det hele litt videre, til finanskrisen, tror jeg denne har lært noen og enhver av oss en lekse om at man skal ikke ta ting for gitt. Norske finansanalytikere har kommet med uttalelser som har skapt overskrifter i Dagens Næringsliv som eksempelvis "Ser ingen lyspunkter", "Et slag i trynet" og "Det blir litt jul i år, også...". Dette viser de alvorlige rystelser som finanskrisa har skapt i verdensøkonomiens grunnvoller, og som har ført til etterskjelv i mange norske pengebøker. Jeg tror faktisk at finanskrisa er det beste som kunne skje her i Norge, noe som nok gjorde at vi alle og enhver måtte stoppe opp og tenke på det forbruk man har og hvorvidt man trenger det man kjøper. Også den yngre generasjon trengte denne tankevekkeren. Nå gjelder det å ha dette i bakhodet når julens gavedryss planlegges i forhold til våre håpefulle..
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Hei Randi... Ja, det er så man kan begynne å lure... Hvilke holdninger lærer vi våre barn... Man får en liten tankevekker når man overhører en slik samtale....
Bengt
Legg inn en kommentar