Det samiske samfunnet er i stadig endring – og vi er i en fase hvor det skjer veldig mye, blant annet i forhold til kraftutbygginger og gruvedrift. Ettersom disse utbyggingene i stor grad berører samiske interesser, er det viktig at Sametinget er synlig, at de holder seg oppdatert og følger opp de prosessene som skjer i kjølvannet av de store utbyggingsprosjektene.
Det er stadig fokus på viktige samepolitiske saker i media – og disse debattene skjer som oftest UTEN engasjement fra sametingsrådet. Det er derfor grunn til å spørre: Hvor er Sametingsrådet i samfunnsdebatten?
I tillegg til at sametingsrådet er mer eller mindre fraværende i debattene, blir det heller ikke tatt initiativ til nye saker som Sametinget kan jobbe videre med. Rådet har både tidligere og på dette plenumet fått rekke nye saker på bordet, men rådet makter ikke å omsette dette til politikk. Det viser blant annet den tynne saksmengden som tilflyter komiteene.
Sakstørken hos rådet kan i allefall ikkje være begrunna ut fra at det samiske samfunnet er gått tom for nye saker – for utfordringene står i kø.
Når rådet bedriver politikk bak lukkende dører og er mer eller mindre usynlig i samfunnsdebatten, bidrar dette til at Sametinget gradvis fjerner seg fra det folk vi skal betjene. Det bidrar også til at interessen for sametinget blir stadig synkende. Dette bør være et varsku til de som sitter med det daglige politiske ansvaret.
Tidligere sametingspresident Sven – Roald Nystø uttalte i forbindelse med inngåelsen av konsultasjonsavtalen i 2005 at «Sametinget har med denne avtalen befestet sin konstitusjonelle stilling i Norge». Er vi i ferd med å miste dette fotfestet???
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar