Om politikk og media og inhabilitet og sånn...

Spørsmålet om inhabilitet kan kan være vanskelig for noen og enhver av oss, noe sametingets budsjettbehandling har vist denne uken. I mange tilfeller kan det være like greit å handle etter føre-var-prinsippet i stedet for å la det stå til å håpe på det beste. Men i det siste har inhabilitetsspørsmålet i forhold til sametingets representanter tatt noe av, så mye at vi ved neste budsjettbehandling kan komme i den situasjonen at omtrent samtlige representanter må på gangen under avstemningen i plenum. Å innhente vara vil heller ikke hjelpe, da de sannsynligvis vil være inhabile de også. Nå er jeg litt usikker på hvor langt man skal strekke denne problemstillingen, men vi har jo sett at det kan dukke opp både utilsiktede og delikate avsløringer i kjølvannet av inhabilitetproblematikken, noe som bl.a har ført til at Sagat har fått så ørene flagret i tillegg til at de kanskje må stå til rette for PFU. Nå kan vel ikke Sagat klandres i så måte ettersom de under sin reseach ble møtt med sprikede faktaopplysninger som var egnet til å villede både avisa og nysgjerrige lesere. Hva som er fleip eller fakta skal jeg ikke mene noe om, men det kan kanskje være et varsku til oss representanter at man ikke nødvendigvis er inhabil i ALLE sammehenger.