Sametingspresident Egil Olli har lagt all politisk prestisje i saken om institusjonsmeldingen og har bebudet avgang såfremt AP ikke får gjennomslag for den i plenum. Dette til tross for at mange av institusjonene selv har gitt uttrykk for at meldingen må sendes ut på høring før den blir vedtatt, noe NSR har støttet fullt ut. Vi støtter denne anmodningen først og fremst fordi Sametinget skal være opptatt av å høre hvilket syn som råder ute blant de som blir berørt av de sakene vi behandler.
Da NSR jobbet med meldingen om kunst ble kunstnerne involvert i prosessen fra starten av. Dette ble gjort fordi vi ser viktigheten av at en sak har legitimitet ute blant de som berøres av den. Dette kan vi som politikere ikke lukke øyne og ører for. Det virker derfor noe underlig at sametingspresidenten legger all politisk prestisje i denne saken, når han har alt å vinne på å følge rådene fra institusjonene om en høringsprosess.
Dersom AP velger å gå på denne saken, signaliserer de samtidig at de setter politisk prestisje foran oppfatninger og syn i det samiske samfunn. Vi er valgt inn på sametinget for å gjøre en jobb for de som har gitt oss sin stemme, noe som også forplikter oss til å høre og fremme saker som samfunnet er opptatt av. Når sametingspresidenten nå truer med kabinettspørsmål i forhold til institusjonsmeldinga, er det grunn til å mistenke at AP har ventet på en ”gylden anledning” til å gå av på. Dessverre er dette en heller dårlig sak å gå på, da den utad gir et bilde av en maktarroganse fra Aps side som nok vil bli husket til kommende valg. Dette er, om ikke annet, bra for NSR når valgkampen for alvor kommer i gang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar