Ferie til besvær

Intetanede om dramaet som var under oppseiling i Karasjok andre uka i mars 2011, lå jeg under en parasoll og nippet til min duggfriske paraplydrink mens glade feriebarn lagde sandslott og kosa seg i strandkanten på Patong beach i Thailand. Sant og si følte jeg meg ikke særlig respektløs heller, der jeg lå å tenkte over at livet sannelig ikke er så verst likevel.

Helt frakoplet fra omverden var jeg dog ikke (selv om jeg kanskje burde vært det denne dagen) – og fisket opp min HTC fra strandbagen bare for å sjekke siste nytt fra hjemlandet. Da jeg logget meg inn på sameradioens nettsider, lyste overskriften «Respektløst» mot meg – og med nærmere ettersyn så jeg at det var jeg som var den respektløse fordi jeg hadde dratt på vinterferie sammen med familien i stedet for å delta på sametingets plenum. Det var på nære nippet at ikke paraplyen som prydet mitt duggfriske glass fulgte med i dragsuget, spesielt fordi det hele ble framstilt som om at reisen nærmest var blitt bestilt 14 dager før sametingets plenum, og at jeg verken hadde søkt om permisjon eller langt på nær hadde forholdt meg til plenumsleders NEI til noen vinterferie. Jeg kan ikke annet enn si meg enig i at om DET hadde vært den fulle og hele sannheten, ville jeg neppe ha klart å føle den grad av fryd og sorgløs tilværelse på min sårt tiltrengte ferie om denne framstillingen hadde vært riktig.

Reisen ble booket før plenum fastsatte møteplanen i juni 2010, og det ble også søkt om permisjon i henhold til regelverket i forkant av plenum. Så kan vel noen hevde at jeg burde ha ventet med bookingen av reisa inntil plenum hadde fastsatt møteplanen. Ja, det kunne nok ha vært det ideelle dersom jeg hadde vært alene om å dra, og dersom reisen ikke var avhengig av å måtte legges i tilknytning til vinterferieuken (noe som faktisk fordrer at man bestiller ett år i forveien). I dette tilfellet var det ene og alene hensynet til medreisende som dannet grunnlaget for reisetidspunktet og ikke når plenumet i februar 2011 eventuelt ville bli. Det er også slik at politikken ikke lengre er en del av mitt daglige virke, noe som betyr at man uforvarende kan komme til å planlegge noe som kolliderer med et komitémøte eller plenum. At Aps parlamentariske leder Willy Ørnebakk framstiller dette som en bevisst og respektløs handling fra min side får stå for hans egen regning. Han vet å kaste stein i glasshus!!

Når plenumsleder ikke innvilget permisjonssøknaden, hadde jeg to valg – enten å dra eller å ikke dra. Sistnevnte ville ha medført et tap på rundt kr. 35.000,- da plenumsmøte ikke er en avbestillingsgrunn som gir grunnlag for refusjon av flybilletter og opphold. Jeg tror jeg med sikkerhet kan si, at FÅ (om noen i det hele tatt) ville ha avlyst vinterferien og dratt på plenumsmøte i stedet med de forutsetningene som her lå til grunn. Tapet av kr. 35.000,- ville ikke ha vært det verste, men skuffelsen fra forventningsfulle barn ville ha vært langt verre å bære.

Dersom familiefolk skal finne det attraktivt å stille til valg, bør man fra sametingets side unngå å legge plenumsmøter til høst- og vinterferier. Tiden sammen med familien er et knapphetsgode, noe som i seg selv er god grunn nok til å skjerme disse feriene fra politiske møter.

Og til de som måtte lure: Den dagen jeg IKKE tar min ombudsplikt på alvor, den dagen er jeg heller ikke politiker lengre!!!