tirsdag 30. juni 2009

Arbeiderpartiets politiske regnskap

I gårdagens Nordlys var APs Willy Ørnebakk ute å gjorde opp same-APs politiske regnskap for den periode de har sittet i posisjon i Sametinget. Som på forhånd gjettet var det læremiddelsaken som i hovedsak ble trukket fram som en "se-hva-vi-har oppnådd"-sak fra APs side.

Dersom det ikke hadde vært for at AP overtok makten like før NSRs bestilling av en evulering av læremiddelproduksjonen ble lagt på bordet, hadde AP så og si vært uten saker å føre opp på debetsiden i sitt regnskap.

At AP fant det de liker å betgne som et "bokberg" viser i allefall at det under NSRs styre ble produsert læremidler. At den ene skolereformen etter den andre har medført at en stor del av disse produksjonene ble utdatert i forhold til nye kompetansmål, kan ikke NSR lastes for. NSR kan heller ikke lastes for at mange kommuner har saldert bort innkjøp av samiske læremidler, noe som igjen har medført at bøker har "støvet ned på lager", slik Ørnebakk utrykker det. Mange av de kommunene som har valgt bort innkjøp av samiske læremidler er AP styrte, og Willy Ørnebakks massive utfall bør derfor adresseres til disse, som er de egentlige ansvarlige for "bokberget".

Når AP nå må betale dyrt for å "gi" bort gamle samiske læremidler, er de med på å premiere de kommunene som ikke har prioritert samiske læremidler. Med AP og Ørnebakks retorikk i denne saken, skyter de seg selv i foten ved å framstille Sametinget som ansvarlig for "bokbergene". Sametingets ansvar er fortsatt å påse at det blir produsert læremidler, og ikke være en vaktbikkje ovenfor kommunene som ikke følger opp sitt ansvar ovenfor samiske skolebarn.

Arbeiderpartiets valgmaskineri

Statssekretær Raimo Valle var ute i Nordlys i går sammen med Willy Ørnebakk og varslet at de vil sette inn hele sitt massive valgmaskineri inn i sametingsvalget..Hvor mye midler dette omfatter, vet bare de selv. Det som i allefall er sikkert er at det dreier seg om en betydelig andel av de 330 millionene av partistøtten som bevilges til de norske partiene på Stortinget. Oppslaget var både usympatisk og arrogant, og viser nokså klart hvordan AP opererer på maktens tide. Det viser også hvor den samiske statssekretæren har sitt fokus i forhold til samiske saker.

Selv har jeg friskt i minne at same-AP gjentatte ganger har forsøkt å fjerne deler av den potten som går til NSR fordi AP mener at NSR må ta et valg om de er et politisk parti eller en organisasjon. Med dette mener AP at NSR ikke kan få midler som begge deler. Dette mener same-AP mens de selv har en en hoveorganisasjon i ryggen som bidrar med store summer, antakelig i flere-millioners-klassen, for å drive valgkamp inn mot Sametinget. Gårdagens oppslag var i den sammenheng klargjørende for hvorfor same-AP har vært så ivrig etter å få redusert midlene til NSR. Et ytterligere økonomisk vingeklippet NSR har ingenting å stille opp med i forhold til et same-AP som får tildelt store summer fra den sentrale partiorganisasjon.

Jeg er derfor helt enig med Geir Tommy Pedersen og Aili Keskitalo om at dette utgjør et demokratisk problem. Et kjøpt og betalt same-AP har bare med å gjøre som de blir befalt fra Youngstorget, ellers kan pengekranen fort bli stengt i igjen!!

tirsdag 23. juni 2009

Jørn Are Gaskis "gavepakke" til samiske skolebarn.

Da APs Jørn Are Gaski ble sametingsråd i 2007 hamret han løs på NSR og fremstilte seg selv som redningsplanken for samisk læremiddelprodukjon. Nå viser det seg at han i stedet for å sikre en læremiddelproduksjon, skal i gang med å forhandle pris med forlagene om innkjøp av gamle og utdaterte lærebøker som deretter skal deles ut til samiske skolebarn.

For Gaski synes det å være viktigere at barna får en bok og ikke om denne boka tilfredstiller kompetansemålene i Kunnskapsløftet, jfr. hans uttalelse om at det er viktig " at de læremidlene som er tilgjengelig får den letteste og raskeste veien elevenes pulter". Gamle læremideler er hva Gaski kan tilby våre barn etter å ha lagt all politisk prestisje i saken.

Hva innkjøpet av disse bøkerne vil koste, vet selv ikke Gaski pr. idag. Det som i allefall er sikkert, er at det vil koste og at det nødvendigvis vil gå ut over noe annet. Vi vet at et ligger mange læremiddelprosjekter på vent, men på grunn av manglende økonomi blir de skøvet lengre og lengre bak i køen av ventende prosjekter. Gaski burde i stedet for å bruke sametingets midler til innkjøp av gamle læremidler, ha brukt sine direkte-kanaler til AP sentralt å stilt krav om at Kunnskapsdepartementet (som er ansvalig læremiddelprodusent), får igangsatt nyproduksjon av læremidler. Det er faktisk Gaskis ansvar å påse at samiske lærermidler blir produsert.

Resultatet av Gaskis "gavepakke" er at de kommunene som har vært pliktoppfyllende i forhold til å kjøpe inn samiske læremidler har ingenting å hente. I stedet sitter de frustrert tilbake og venter på nye læremidler, mens de kommunene som har brukt samiske læremidler som salderingspost blir belønnet.

Har Sametinget med dette overtatt kommunenes ansvar i forhold til innkjøp av læremidler??

fredag 19. juni 2009

Willy Ørnebakks engasjement for samisk språk.

I et leserinnlegg i avisen Framtid i Nord angriper Willy Ørnebakk NSRs språksatsning i valgkampen, hvor han mener det er å "slå inn åpne dører" bl.a fordi regjeringen i mai kom med en melding om samisk språk. Han ønsker i samme åndedrag NSR velkommen etter.

Til Ørnebakk må jeg si at jeg tror dørene var rimelig "kollåpne" når regjeringen fremmet denne meldingen. Allerede på NSR andre landsmøte i 1970 var språksatsningen et tema gjennom henstillingen til norske myndigheter om å få etablert Nordisk Samisk Institutt. På samme landmøte ble det også fremmet sak om undervisningsplaner i grunnskolen. Språksatsningen har gjennomsyret NSRs politikk i forhold til samisk språk i media, etablering av språksentra og samiske barnehager for å nevne noe og skolepolitikken var dessuten hovedtemaet for NSRs landsmøte i 1973.

Hvor var Arbeiderpartiet på denne tiden i forhold til satsningen på samisk språk??

Selv om mye har skjedd på språkfeltet siden NSR startet sin språkkamp på slutten av 60-tallet, har vi fortsatt en lang vei å gå. Språket vil derfor være et sentralt tema for NSR helt til man kommer til det punkt at man si at nord- sør og lulesamisk er blitt livskraftige språk. Jeg vil understreke at det er prisverdig at regjeringen nå fremmer en melding om temaet, og nå sitter vi med store forventinger til regjeringens konkretisering og oppfølgning av innholdet.

torsdag 18. juni 2009

Et tilbakeblikk til 1969...

Jeg er i gang med å sortere papirer, og mye går i søpla av hensyn til lagringsplass. I virmmelen av papirer dukket NSRs landsmøteresolusjoner opp fra det første landsmøtet i 1969 og fram til i dag. For de av dere som skulle lure på hva NSR første resolusjoner omhandlet, skal få et lite resymé her:

1)NSR krever at de norske myndigheter bøyer seg for realitetene i Høyesteretts dom av 20. pril 1968 angående samers rett til land og vann.
"I praksis vil dette si:
- Samisk bruksrett anses jevngodt med eiendomsretten
- At myndighetene medvirker til en kartlegging av de samiske rettighetsområder
- At det ikke legger hindringer for den samiske bruksutøvelse i de aktuelle områder
- At den økonomiske gevinst fra disse ormåder går til samene selv
- Enhver innskrenkning i disse rettigheter er gjenstand for erstatning etter vanlige regler".


Hva har hendt siden da???
I 2005 ble Finnmarksloven vedtatt og med den kom også Finnmarkskommisjonen. Nå er SRU II neste steg i dette arbeidet. Den gang ble NSR karakterisert som radikal, i dag snakker flere norske partier om dette som den største selvfølgelighet!!

2) NSR påpeker ovenfor myndighetene at det også bor samer i "..kystdistriktene av Finnmark og Troms, Nordland, Sør- og Nord-Trøndelag og Hedmark".

Hva har hendt siden da???
I dag betegnes dette som det samiske bosettingsområdet i Norge!

3)NSR krever at "..Fiskeridepartementet snarest tar skritt i retning av fredning av Porsangerfjorden mot fiske med snurpere og trål" av hensyn til lokale fjordfiskere.

Hva har hendt siden da??
I dag har vi fått Kystfiskeutvalgets utredning som slår fast at fjordfiskerne har rettigheter til marine ressurser. Samiske rettighetsspørsmål er fortsatt vanskelig for norske partier, og Arbeiderpartiet våget ikke behandle saken før valget!!

4)NSR henstillet til Regjeringen om å inkludere samer i utvalget som skal utrede samiske husflid og at det "for framtiden gis plass for samisk representasjon i offentlige utvalg vedrørende den samiske befolkningen"

Hva har hendt siden da???
I dag er det naturlig at det skal være slik, men vi opplever fortsatt å måtte minne myndighetene om dette.

5) NSR krever at veimyndighetene snarest tar de nødvendige skritt for å "få gjennomført veistekningen Tana bru - Karasjok - Kautokeino, den såkalte indre riksvei"

Hva har hendt siden da???
Vel, i dag er veien der!!

Og sånn kunne jeg ha gått gjennom resolusjonene år for år. Jeg kan bare konstatere at det ikke småtteri NSR har fått kvittert ut siden 1969!

tirsdag 16. juni 2009

FrP stigmastiserer seg selv!

Fremskrittspartiet har startet sin valgkamp, og på torget i Lakselv dro de det hele i gang med «Innvandrervisa» som beskriver innvandrere som latsabber og snyltere (en karakteristikk også nordlendinger har fått av samme parti for noen år tilbake). I sangen heter det også at dersom FrP kommer i regjerinsposisjon, vil innvandrere bli sendt ut av Norge.

I denne sammenheng uttalte FrPs stortingsrepresentant Jan Henrik Fredriksen at mediaomtalen dette bl.a fikk gjennom Ságat var en stigmatisering av FrP. FrP trenger ikke medias hjelp til å bli stigmatisert, da de helt utmerket på egen hånd gjør den jobben selv. Når Frp innleder sin valgstand med en sang som er så treffende for de de holdninger som Frp utad fremmer, setter de også en standard for deres politikk!

fredag 12. juni 2009

Sametingsrådets retningslinjer om mineralvirksomhet

For 14 dager siden behandlet vi minerallovsaken i Sametinget, hvor NSR bl.a stilte krav om at det måtte avholdes et ekstraordinært plenumsmøte dersom det foreliggende minerallovforslaget ble vedtatt i Stortinget. Fra Ap-rådet ble dette avslått fordi de ikke hadde noen strategi eller konkrete forslag på hva som i såfall skulle behandles på dette plenumet. For noen dager siden avholdt AP-rådet en pressekonferanse hvor de fremmet retningslinjer for gruvedrift i samiske områder. I retningslinjene heter det at Sametinget vil forhandle direkte med gruveselskapene. Dette gjør de uten å ha forankret saken i plenum eller i forhold til de interessene som kan tenkes å bli berørt.

Ap-rådet er et mindretallsråd, og de kan derfor ikke fatte vedtak som går utover de fullmakter som plenum har gitt dem, spesielt i en så stor sak som dette.

Den politiske hukommelse kan noen ganger være kort, men jeg husker APs kritikk av NSR i saken om Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark, hvor AP var svært så opptatt av at saken skulle være forankret hos folket der ute. Det har man tydeligvis glemt i denne saken.

AP har gang på gang snakket om at Sametinget må "nærmere folket". Er det slik at dette kun gjelder når AP sitter i opposisjon???

lørdag 6. juni 2009

Mer om sametingsrådets reindriftsmelding..

Jeg vil ikke gi slipp på behandlingen av AP-rådets melding om samisk reindrift under siste plenum. NSR fremmet sammen med Flyttsamlista og Aarjel Læstoe en omfattende merknad i saken fordi rådets melding på flere områder var mangelfull. Merknaden inneholdt konkrete tiltak, bl.a i forhold til barn og kvinner, i forhold til ivaretakelse av tradisjonskunnskap i forskningen og reindriftsforskning generelt, samt beredskap i forhold til klimaendringer for å nevne noen. Merknaden inneholdt også to setninger om motorferdsel, der vi "kom i skade" for å si at utstrakt barmarkskjøring utover det som er næringsrelatert, bør forbys. Dette skapte aktivitet blant flere av de mannlige representantene i tinget, som det jo alltid gjør når man tar ordet "barmarkskjøring" i sin munn. AP rykket også ut i media og foretok en utvidet fortolkning av innholdet i disse to setningene. Vårt budskap var å signalisere at vi ikke ønsker et frislipp i forhold til barmarkskjøring, både av hensyn til miljø og ikke minst fordi de områdene vi bruker i dag også skal kunne brukes av kommende generasjoner.

Av en merknad på 9 sider som inneholdt viktige tiltak for næringen, var det altså kun 2 setninger om barmarkskjøring som AP fant det som viktig å fokusere på. Dette ble tydeliggjort gjennom behandlingen i Sametinget, hvor AP (dessverre) parkerte debatten om reindrift til å omhandle barmarksjøring. Ved å lede oppmerksomheten bort fra reindriftssaken, unngikk dermed AP debatt rundt egen reindriftsplitikk, bl.a i forhold til framtidig forvaltning. De ledet også oppmerksomheten bort fra det faktum at de ikke støttet innholdet i opposisjonens merknad, som omhandlet konkrete tiltak i forhold til barn og kvinner, forskning og tiltak i forhold til konsekvensene av klimaendingene m.m.

Selv om NSR og AP har ulik tilnærming i reindriftspolitikken, er det Sametingets ansvar å påse at den reindriftspolitikk man fører er fundamentert i næringen. Dette har også betydning for den gjensidige tillit som er nødvendig i samhandlingen mellom reindriften og Sametinget.

APs troverdighet i reindriftssaker.

Under Sametingets plenum i forrige uke ble «Sametingsrådets melding om samisk reindrift» behandlet. Der snakket Sametingspresident Egil Olli varmt om hvor viktig det er med en god dialog med reindriften. Dette står i sterk kontrast med innholdet i AP-rådets melding om reindrift, hvor AP langt på vei sa at Sametinget skal overta forvaltningen av reindrifta UTEN at dette er forankret i næringen selv. NSR kunne ikke under noen omstendigheter støtte et forslag som i så sterk grad berører reindriften uten at de har fått anledning til å uttale seg i saken og delta i prosessen om en eventuell ny framtidig forvaltningsmodell.

Under konsultasjonene om ny reindriftslov i 2006 ble besluttet at det skulle nedsettes et utvalg bestående av Norske Reindriftssamers Landsforbund, Sametinget og departementet til å utrede den framtidige forvaltingen av reindriften. Formålet med å nedsette et slikt utvalg er at reindriften som en direkte berørt part i saken skal få anledning til å fremme sitt syn i saken og delta i prosessen. Sametingsrådet burde i stedet for å forskuttere Sametingets rolle som forvalter, ha bestrebet seg på å få nedsatt det allerede omtalte utvalget slik at man får et solid grunnlag å eventuelt bygge en ny fremtidig forvaltningsstruktur i reindrifta på.

AP har i denne saken nok engang vist at de har liten troverdighet i reindriftsspørsmål.