søndag 13. juli 2008

Om NSRs manglende styring...

Visepresident Marianne Balto uttalte den 10. juli d.å. at NSR manglet styring i den perioden de satt i posisjon i sametinget, underforstått at idét AP overtok makten i samenes parlament ble orden i sakene. Retorikken er i kjent AP-stil, der de i mangel av egen ideologi hamrer løs på sin politiske motstander i håp om å lede oppmerksomheten bort fra det som utgjør kjernen for Baltos uttalelser. Kjernen er kort sagt at AP ikke har produsert noen samepolitiske saker den tiden de har sittet i posisjon. I stedet har de holdt hodet over vannet med å fremme saker som nærmest var ferdigprodusert av NSR før regjeringsskiftet høsten 2007.

Baltos uttalelser om NSRs udugelighet kommer beleilig i forhold til at AP to dager senere fremmer en skryteliste gjennom media over hva de har fått gjennomført de 10 månedene de har regjert. Komisk er det når så og si samtlige av disse sakene er – NSR-saker. Enda mer komisk blir det når AP i tillegg fremhever seg selv som styringsdyktig og produsenter av en selvstendig samepolitikk.

Det nærmer seg valg med raske skritt, hvor det selvfølgelig er viktig for AP å vise til resultater av sin politikk. Men det blir både desperat og direkte uredelig når AP fremmer NSRs saker som sine egne, noe som kun er egnet til å føre potensielle velgere bak lyset. Sannheten er at Aps rolle hittil har vært å sette sitt stempel på ferdigproduserte NSR-dokumenter. Dette kan verken sies å være styringsdyktig eller selvstendig, og viser med all tydelighet manglende politisk ryggrad. Dette poengterte jeg allerede like etter at sametingspresident Egil Olli hadde holdt sin første nyttårstale, en tale som var totalt ribbet for visjoner. Noen mente at AP ikke hadde blitt ordentlig «varm» i rådstrøya, og at de trengte mer tid. Nå er det snart gått et år siden AP overtok makten i sametinget, og de har fortsatt ikke produsert en eneste selvstendig sak.

Når AP ikke tør å utfordre NSR i viktige samepolitiske saker eller fremme egne saker, viser dette ikke bare manglende styring og selvstendighet, men synliggjør også at makten og egne posisjoner går foran utviklingen av en egen samepolitisk plattform. Dette bør alle merke seg som har tenkt å stemme til sametingsvalget. Ap har tidligere karakterisert NSR som maktkåte, men jeg antar det vil gå en god stund før de tør uttale seg tilvarende da AP med all tydelighet gjort det klart at de heller vil være marionetter for NSRs politikk enn å gi fra seg makten. Sånt blir lagt merke til!

onsdag 2. juli 2008

Sametingets verdigrunnlag

I februar 2008 arrangerte Sametinget et seminar om etikk hvor bl.a Asta Balto var en av foredragsholderne. Hun fokuserte bl.a på samiske verdier, og var et foredrag som virkelig var "straight to the point" i forhold til det grunnlaget vi som samepolitikere bør ha i vårt samepolitiske arbeid. Balto stilte flere spørsmål underveis, bl.a om hvilke verdigrunnlag Sametinget har utviklet i sin eksistensperiode og om Sametinget kan sies å være et forbilde for de underliggende samiske institusjonene i tilknytning til samiske verdier. Hun konkluderte med at Sametinget ikke var kommet særlig langt i dette arbeidet. I mangel av et grunnleggende samisk verdigrunnlag har det samiske samfunnet derfor i stor grad tilpasset seg innenfor det norske systemet.

Baltos foredrag ga så absolutt grunn til å reflektere over egen virksomhet. For meg har spørsmålet om et «fornorsket» sametingssystem blitt hengende igjen, der jeg langt på vei har kommet til en noe ubehagelig erkjennelse om at vi faktisk er blitt en blåkopi av det norske politiske systemet. Dette kan, etter mitt skjønn, skyldes flere forhold. For det første er Sametinget organisert etter norske organisasjonsmodeller. For det andre kan norske partier stille lister til sametingsvalget. For det tredje har det objektive kriteriet for å kunne skrive seg inn i samemanntallet ytterligere blitt oppmyket. Jeg vil rette noen kommentarer til disse 3 forholdene.

Når det gjelder sametingets organisering, tror jeg det ved etableringen var viktig å velge en organisasjonsmodell som kunne "matche" det norske systemet og gi legitimitet ovenfor sentrale myndigheter. Jeg tror også at de samepolitikerne som var med i etableringsfasen hadde en forholdsvis sterk forankring i det samiske samfunnet, der det ikke ble stilt spørsmål til verdigrunnlaget fordi det var noe man anså helt naturlig lå i bunnen av det arbeidet som ble gjort.

Etterhvert har valget av organisasjonsmodell innhentet oss ved at viktige samepolitiske saker nærmest har vært i ferd med å ”glippe» ut av hendene på oss nettopp på grunn av systemet. Jeg har ingen naiv forestilling om at sametinget verken nå eller i framtiden vil være enige i ett og alt, men det tjener heller ikke samefolket at beslutninger i viktige saker får et knappest mulig flertall på grunn av en posisjon-opposisjonsmarkering. Dette har på mange måter vært med å skape et kaosbilde av sametinget. «Skoene» til stortingsmodellen er litt for «store» for vår samepolitiske verden, der et splittet sameting gjør oss enda mer sårbar samtidig som det åpner muligheten for at statlige myndigheter kan gjøre hva de vil.

Min mening er at sametinget langt på vei har befestet sin stilling i konstitusjonen, noe som bør gi grunnlag for å vurdere en ny organisering med utgangspunkt i samiske verdier. Kanskje vi på den måten får rendyrket sametinget som et urfolksparlament, hvor vi tør å bruke tradisjonelle organisasjonsstrukturer som en del av vår egen organisering?!.

Når det gjelder norske partiers tilstedeværelse på Sametinget har jeg som utgangpunktet ikke hatt noe i mot det. Men jeg kan ikke stikke under en stol at jeg med tiden har gått over til å bli mer skeptisk. Skepsisen startet for alvor da FRP offentlig gikk ut å sa at de ønsket å stille lister til sametingsvalget med det formål å legge ned sametinget. For meg ble det nokså klart at vi var kommet til et punkt der vår organisering faktisk var i ferd med å undergrave vårt eget parlament. Det var en nokså skremmende tanke.

Da Arbeiderpartiet overtok makten i sametinget høsten 2007, oppstod det nokså umiddelbart en kraftig "friksjon" mellom same-AP og AP sentralt i spørsmålet om urfolksavgift. Mediautspillene fra bl.a Finnmark Ap kunne ikke tolkes på annen måte enn at sametingspresidenten som partifelle bare hadde å forholde seg til partiboka, noe som var en åpenbar ydmykelse og degradering av Ollis posisjon som sametingspresidentent. Dette rammet ikke bare sametingspresidentens posisjon men også Sametingets status som et urfolksparlament.

Med norsk partipolitikk på sametinget kan det stilles flere spørsmål. I 2005 inngikk Sametinget og Regjeringen en konsultasjonsavtale. Kan vi forvente reelle konsultasjoner når ett og samme parti sitter på hver sin side av forhandlingsbordet, og har samefolket tillt til at konsultasjonene er reelle?
Nylig la regjeringen v/ Stoltenberg fram prinsippmelding om samepolitikken. Til tross for at meldingen ikke inneholdt noen samepolitiske prinsipper, ble den tiljublet av same-AP nettopp fordi den ble fremmet av egen regjering. Er det riktig at partilojalitet skal gå foran spørsmålet om hvorvidt innholdet i meldingen tjener samefolket? Mitt svar er nei.

Noen hevder det er bra å ha et sentralpolitisk system i ryggen fordi man dermed har direkte kanaler inn til regjeringen og stortinget. Men skal samefolkets framtid avhenge av hvorvidt regjeringen og sametingsrådet har utspring fra ett og samme parti? Etter mitt skjønn blir det på ingen måte riktig at regjeringens velvilje ovenfor det samiske samfunnet skal avhenge av hvorvidt deres egne partifeller innehar sametingspresidenten eller ikke. Det vil i såfall innebære at vi ikke lengre har et fritt og uavhengig Sameting.

Til slutt vil jeg også si noe om det objektive kriteriet for å skrive seg inn i samemanntallet, som for noen år tilbake ble utvidet til også å omfatte personer som kan vise til samiskspråklige oldeforeldre. Tidligere gjaldt dette kriteriet tilogmed besteforeldre. I ettertid ser jeg at en slik utvidelse ikke bare har vært til det gode. Det positive er at flere har anledning til å skrive seg inn i samemanntallet og på den måten kan ta tilbake noe av sin «samiskhet. De negative konsekvensene kan være at samepolitikere mangler et samisk kulturelt ståsted fordi deres samiske verdigrunnlag er blitt svekket eller helt og holdent er gått tapt ved tidligere generasjoner. Jeg vil understreke at den oppvoksende generasjon verken kan eller skal lastes for dette, noe som for øvrig heller ikke er mitt tema her. Jeg vil bare peke på at det kan være en sammenheng mellom manglende samiske verdier hos politikere og sametingets mangelfulle verdigrunnlag, slik Balto påpekte i sitt foredrag. Dette vil i såfall bety at at vår valgordning er med på å svekke sametingets verdigrunnlag, da arbeidet med verdispørsmål faktisk innebærer at man har en samisk kulturell plattform å jobbe ut i fra.